Stetind

Tips til en aktivitetsdag i sommerferien: Tur opp til Stetind.

Turen tar deg rett opp fra havet til 1392 meter, og gir deg en utsikt uten sidestykke.

Det majestetiske fjellet som reiser seg loddrett opp fra havet kan ses fra minst syv prestegjeld.

Du tenker kanskje at man må ha solid med klatreerfaring for å bestige Stetind, det trenger du ikke da turen ikke er vanskelig klatreteknisk, men turen er lang, og kondisjonen blir satt på prøve. Det blir etterhvert luftig og smalt, så de med høydeskrekk kan få en fin fjelltur et stykke opp for å nyte utsikt, men gi seg i tide før det føles for høyt. Turfølge anbefales for sikkerhet, og helst guide om du er uerfaren. Gode tursko, hjelm, sele, tau og sikringsutstyr bør du også ha med. En gåstav er ofte fin å ha for å spare knær.

Stetind, som i 2002 ble fjellet kåret til Norges nasjonalfjell, er et yndet sted for tindebestigere. Norges nasjonalfjell, eller "Guds ambolt" som fjellet også går under, er litt av en klassisker i norsk tindesport.

Stetind ble første gang besteget i 1910. Den kjente professoren og filosofen Arne Næss etablerte seg som selve kongen av Stetind da han på midten av 1930-tallet innførte bolteklatring i Norge. En ny utvikling var i gang og Næss klatret flere imponerende tekniske ruter til toppen.

Stetind befinner seg i Tysfjord kommune, omlag 9 mil sør for Narvik.

Lenger ned på siden kan du se oversikt for arrangerte klatreturer og sertifiserte fjellguider.

---

Slik reiser du med offentlig transport til Stetind

---

Overnatting

Hoteller, AIRBNB, Hytter, Pensjonat, Campingplasser…

SE HER

---

Fjellguider

Kråkenes

Kråkenes fyr blir angrepet i røft vær når Stadthavet viser sin vrede.

Fyret Kråkenes fyr ligger 45 meter over havoverflata og har Stadhavet som næraste nabo. Utsikta er spektakulær.

Alle bilder av Torfinn Kråkenes

Tekst: Torfinn Kråkenes (første del) / Kråkenes fyr (andre del)

No vil eg slå eit skikkeleg slag for min eigen heimstad, Kråkeneset..(Ytterste enden av Nordfjorden).. Når de høyrer vèrmeldingane snakkar om "vèret sør for Stadt" er det frà Kråkeneset, og sørover det er snakk om..

Kråkenesfyr, er vèrmeldestasjon.. Det berykta "Stadthavet" er det som skil Stadtlandet og Kråkeneset.. Eg har opplevd dei villaste orkanane her ute.. Også sommarstid..

Der havbårene slår innover Kråkenesfyr, med full tyngde, nærmare femti meter over havflata..

Kråkeneset har i århundre vore ei lita, anonym, og bortgøymd bygd, der eit hardt arbeidande, og fredeleg folkeferd, utan noko behov for merksemd av noko slag, har overlevd dei største utfordringar, med å livnære seg av det naturgitte "givnader" kunne by på..

Det er få, truleg ingen stadar langs Norskekysten du kan oppleve så ekstreme vindstyrkar, og havsjøar, som her ute, sommar, som vinter..

Og havblikk, og vindstille sjølvsagt.. Kråkeneset er verdt å få med seg, som eit "ferieminne"..

Kråkenes fyr ble ferdigstilt og tent 1. oktober 1906. Kråkenes fyr ble ødelagt ved beskyting og bombing under andre verdenskrig. En provisorisk fyrlykt ble satt opp i 1946, nytt fyr stod ferdigbygd i 1950. Fyret ble automatisert i 1986 og avfolket i 1993.

Kråkenes fyr blir drivet som overnattingssted med utleie av en Stormsuite i Fyrhuset og i Stormhuset er der 2 dobbeltrom, ett rom med 3 sengeplasser og ett rom på 4 sengeplasser. Her får man ett nært forhold til havet da fyret ligger på en klippe med Nordsjøen som nærmeste nabo.

Du kan booke nå og overnatte i Stormsuiten fra den 1. Mai og Stormhuset fra den 1. Juli. Stormhuset renoveres i Mai og Juni. Stormhuset leies ut som en enhet på grunn av retningslinjene til DNT for å unngå spredning av Coronavirus. Det kan være maks 5 personer som reiser sammen, dette gjelder ikke personer som lever sammen til daglig. Til Booking ->

Kråkenes fyr er omkranset av åpent hav, har flere vindrekorder og ligger på en av de mest værutsatte plasser på vestkysten av Norge mellom Ålesund i nord og Bergen i sør. Den uberørte naturen rund fyret inviterer til oppdagelsesturer både nede ved fjøra og oppe omkring Kråkeneset . Veien fra fyret til Kråkenesbygda går forbi en liten kapell med gravplass, en båthavn med naust og fire kvernhus fra 1700 talet. Nærmeste dagligvare er på Raudeberg, ca 17 km fra selve fyret. Flere butikker, legekontoret, kaféer og restauranter finner en i byen Måløy, som ligger ca 25 km fra Kråkenes.

Hellarsanden på Kråkeneset er slitsom å komme seg til, men når du først er komt hit, er det store muligheter for at du kan få vere åleine..

Kråkeneset.. lengst ytterst ligg Kråkenesfyr.. Kan såvidt skimte hushjørnet på assistentboligen..

Det anbefales gjerne utflukter med bil rundt hele regionen og besøk av de tre andre fyrene Skongenes, Ulvesund og Hendanes ,som ligger i samme kommune. I nærheten ligger den flotte sandstranden Refvik og en liten vandresti som fører til fuglefjellet Einevarden med stupbratte klipper. Den berømte Kannesteinen som ligger i Oppedal 33 km fra Kråkenes, er også verdt et besøk.

Vestvendt paradis med all slags mulig vær!

Det er verdt å unne seg en dagstur til Stadt med sine flotte sandstrender Hoddevik og Ervik som er omkranset av bratte fjell. I Ervik er det mulig å besøke St. Svithuns minnekapell og går en liten tur opp til Hovden for å oppdage både historiske bunkere og tunneler fra andre verdenskrig, og ikke minst en fantastisk utsikt over Stadhavet. Det er også mulig å kjøre helt opp til Vestkapp.

Det tar ca 3 timer å kjøre fra Ålesund til Kråkenes Fyr , 7 timer fra Bergen og 9 timer fra Oslo. VELKOMMEN TIL UFORGLEMMELIGE NATUROPPLEVELSER !

Slik reiser du til Kråkenes

Slik reiser du med bil til Kråkenes

 

Overnattingssteder i nærheten av Kråkenes

Booking.com

Rallarvegen

Flekkefjord by

View fullsize

View fullsize

Flekkefjord by. Byen som ligger midt mellom Stavanger og Kristiansand. Omringet av fjell og kystlandskap. Her finner du både Hollenderbyen, gatekunst, Christian Sundes kunst og mange andre flotte ting å feste blikket på.

Fotograf alle bilder ovenfor: Sandra Surdal

OM FLEKKEFJORD

Flekkefjord er en kommune og by i Agder fylke. Kommunen grenser til Sokndal og Lund i Rogaland fylke i vest, til Sirdal i nord og til Kvinesdal i øst. Flekkefjord er den vestligste av bykommunene langs Sørlandskysten. Kommunesenteret ligger nært E39, omtrent midtveis mellom Kristiansand og Stavanger.

I tillegg til bysenteret omfatter Flekkefjord kommune også tettstedene Sira, Gyland, Rasvåg og Kirkehamn. Flekkefjord kommune er resultatet av kommunesammenslåing i 1965.

I tillegg til Flekkefjord inkluderer dagens kommune de tidligere kommunene Nes, Hidra, Gyland og Bakke. Bykjernen preges fortsatt av trehusbebyggelse fra tidligere tider. De fleste er etter hvert blitt malt hvite, selv om de før var holdt i andre farger. Bebyggelsen i sentrumsgatene er nå i ferd med å bli modernisert. Tettstedet Flekkefjord har 6 071 innbyggere per 1. januar 2019[

Nesgaten i Flekkefjord Fotograf: © Chell Hill

Natur og geografi

Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.

Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det 1 050 millioner år gammel granittisk øyegneis som dominerer de øverste strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.

Helt i sørvest strekker såvidt det 925 millioner år gamle Sokndal-beltet av antorisitt, jotunitt og mangerittseg inn i kommunen, fra Rogaland. Det er i denne strukturen det brytes ilmenitt-malm med titanproduksjon i nabokommunen Sokndal.

Historie

Der er nesten fire sjømil fra indre fjord til åpent hav. Indre fjordbasseng er stort nok til å romme atskillige skip og båter for anker og fritt for sterk vind eller strøm. I seilskutetiden var der mange skip i vinteropplag. Da hollenderne begynte å fylle ut sine havneområder med stein, kom de til Norge for å hente den.

Flekkefjord hadde rikelig av den varen. En bydel har fått navn etter dette: Hollenderbyen. Mange unggutter fra distriktet tok hyre med disse båtene. Byen fikk kjøpstadrettigheter i 1842 etter langvarig drakamp med bl. a. Christianssand. Med kjøpstadretten fulgte nemlig diverse enerettigheter som ga gode inntekter.

Byen var i sin tid endestasjon for Flekkefjordbanen, Jærbanens forlengelse fra Egersund til Flekkefjord. Denne var populær fordi det ikke var særlig behagelig å ferdes til sjøs over Jærenrevet. Reisende som skulle videre østover måtte ta postbåten som gikk langs kysten til Oslo, i hvert fall videre til Kristiansand. Da Sørlandsbanen var ferdig, ble strekningen Sira – Flekkefjord et sidespor, som gradvis mistet betydning. Den gamle staselige stasjonsbygningen ble revet, noe mange angrer på i dag. Jernbanetrafikken er nå nedlagt, men det meste av sporet eksisterer fortsatt, og brukes til turer med dresin.

Byen og distriktet har hatt opptil fem tønnefabrikker, hvorav den siste ble nedlagt i 1960-årene. I perioder var produksjonen stor – silda kom inn fjorden og tønnene trengtes rett utafor stuedøra. Da silda trakk vekk ble tønnene eksportert til Island. Der var et tilsvarende antall garverier, basert på at skip fra byen dro ut for å hente eikebark (quebracho) som ble brukt som garvemiddel. De siste var Dalens Garveri (sålelær) og Aarenes Garveri (skinn til bl. a. ransler, damevesker m.m.) Aarenes Garveri er fortsatt i drift. En stor andel av brannbilene som brukes i Norge i dag ble tidligere bygget opp i de gamle tønnefabrikklokalene, men produksjonen er nå flyttet til moderne lokaler i Nulandsvika.

Av annen historisk industri kan nevnes filtfabrikk, (Fjellse), ullvarefabrikk (Loga), gamasjefabrikk, skofabrikk, konfeksjonsfabrikk og et stort antall båt- og skipsbyggerier. Etterhvert er bare Simek AS igjen. Etter at Halvorsens Mek. Verksted flyttet ut fra sentrum tok man opp produksjon av fyringskjeler, som i dag leveres til mange formål, mange av dem på oljeinstallasjoner og rigger. Mange av de puslespill som selges i dag blir også fremstilt i Flekkefjord.

Kirkehavn på Hidra Flekkefjord kom tidlig i gang med skolevesen – både videregående, for- og fagskole (senere kalt yrkesskole) og husmorskole. I tillegg kom privatgymnas, hvor bl.a. forfatteren Jens Bjørneboe tilbragte en periode før krigen. Etter krigen ble privatgymnaset overtatt av Morten Ringard som drev realskole der. Skolen hadde ikke eksamensrett, så elevene ble eksaminert i alle fag før de fikk papir som slapp dem videre. De fleste klarte seg på to år. M

ange elever fra hele landet fikk en ny sjanse der. Morten Ringard sto også fra 1939 og fram til sin død for redigeringen av «Julehilsen fra Flekkefjord» - et blad fullt av lokalhistorie, dikt, gamle og nyere bilder og nostalgi i uforanderlig layout. Etter hans død overtok fru Tua Ringard redaktøransvaret, som i dag innehas av sønnen Sverre Ringard.

Byen feirer sankthans på sin egen måte ved at hovedbålet ligger for anker midt på fjorden. Dette kalles for Spira, og var tidligere i en gammel båt, som sank i løpet av natten. Skikken har røtter tilbake til 1800- tallet. Flekkefjord har også i senere år blitt kjent for sitt alternative kulturliv, blant annet gjennom det 35 år gamle virket til Flekkefjord Rockeklubb og Fjellparkfestivalen, som er Norges lengstlevende rockefestival.

Miljøet rundt rockeklubben og festivalen har også fostret etter hvert både nasjonalt og internasjonalt kjente aktører, som Smalltown Supersound, Anja Lauvdal og Ole Petter Andreassens mange prosjekter. De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene) finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS(IKAVA).

Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.

---

Slik reiser du til Flekkefjord

BUSS / TOG / BÅT / FERGE

Fyll ut hvor du ønsker å reise fra, så presenterer reiseplanleggeren alle reisealternativ for deg:

KART FOR BIL

 

---

Overnatting

Booking.com

---

Kilde: Wikipedia

Referanser

1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.

2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.

3. ^ https://www.ssb.no/statbank/table/07459/; utgiver: Statistisk sentralbyrå.

4. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 4. november 2019. Besøkt 5. november 2019.

5. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.

6. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)

7. ^ Sømme, Axel (1936). Jæren, Egersund og Sørlandsbanen: en trafikk-geografisk undersøkelse. Oslo: Aschehoug.

Eksterne lenker

• Kultur i Flekkefjord på kart[død lenke] fra Kulturnett.no

• Simek

• Flekkefjord kommune på Arkivportalen

• Flekkefjord by på Arkivportalen