Flekkefjord by. Byen som ligger midt mellom Stavanger og Kristiansand. Omringet av fjell og kystlandskap. Her finner du både Hollenderbyen, gatekunst, Christian Sundes kunst og mange andre flotte ting å feste blikket på.
Fotograf alle bilder ovenfor: Sandra Surdal
OM FLEKKEFJORD
Flekkefjord er en kommune og by i Agder fylke. Kommunen grenser til Sokndal og Lund i Rogaland fylke i vest, til Sirdal i nord og til Kvinesdal i øst. Flekkefjord er den vestligste av bykommunene langs Sørlandskysten. Kommunesenteret ligger nært E39, omtrent midtveis mellom Kristiansand og Stavanger.
I tillegg til bysenteret omfatter Flekkefjord kommune også tettstedene Sira, Gyland, Rasvåg og Kirkehamn. Flekkefjord kommune er resultatet av kommunesammenslåing i 1965.
I tillegg til Flekkefjord inkluderer dagens kommune de tidligere kommunene Nes, Hidra, Gyland og Bakke. Bykjernen preges fortsatt av trehusbebyggelse fra tidligere tider. De fleste er etter hvert blitt malt hvite, selv om de før var holdt i andre farger. Bebyggelsen i sentrumsgatene er nå i ferd med å bli modernisert. Tettstedet Flekkefjord har 6 071 innbyggere per 1. januar 2019[
Nesgaten i Flekkefjord Fotograf: © Chell Hill
Natur og geografi
Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.
Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det 1 050 millioner år gammel granittisk øyegneis som dominerer de øverste strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.
Helt i sørvest strekker såvidt det 925 millioner år gamle Sokndal-beltet av antorisitt, jotunitt og mangerittseg inn i kommunen, fra Rogaland. Det er i denne strukturen det brytes ilmenitt-malm med titanproduksjon i nabokommunen Sokndal.
Historie
Der er nesten fire sjømil fra indre fjord til åpent hav. Indre fjordbasseng er stort nok til å romme atskillige skip og båter for anker og fritt for sterk vind eller strøm. I seilskutetiden var der mange skip i vinteropplag. Da hollenderne begynte å fylle ut sine havneområder med stein, kom de til Norge for å hente den.
Flekkefjord hadde rikelig av den varen. En bydel har fått navn etter dette: Hollenderbyen. Mange unggutter fra distriktet tok hyre med disse båtene. Byen fikk kjøpstadrettigheter i 1842 etter langvarig drakamp med bl. a. Christianssand. Med kjøpstadretten fulgte nemlig diverse enerettigheter som ga gode inntekter.
Byen var i sin tid endestasjon for Flekkefjordbanen, Jærbanens forlengelse fra Egersund til Flekkefjord. Denne var populær fordi det ikke var særlig behagelig å ferdes til sjøs over Jærenrevet. Reisende som skulle videre østover måtte ta postbåten som gikk langs kysten til Oslo, i hvert fall videre til Kristiansand. Da Sørlandsbanen var ferdig, ble strekningen Sira – Flekkefjord et sidespor, som gradvis mistet betydning. Den gamle staselige stasjonsbygningen ble revet, noe mange angrer på i dag. Jernbanetrafikken er nå nedlagt, men det meste av sporet eksisterer fortsatt, og brukes til turer med dresin.
Byen og distriktet har hatt opptil fem tønnefabrikker, hvorav den siste ble nedlagt i 1960-årene. I perioder var produksjonen stor – silda kom inn fjorden og tønnene trengtes rett utafor stuedøra. Da silda trakk vekk ble tønnene eksportert til Island. Der var et tilsvarende antall garverier, basert på at skip fra byen dro ut for å hente eikebark (quebracho) som ble brukt som garvemiddel. De siste var Dalens Garveri (sålelær) og Aarenes Garveri (skinn til bl. a. ransler, damevesker m.m.) Aarenes Garveri er fortsatt i drift. En stor andel av brannbilene som brukes i Norge i dag ble tidligere bygget opp i de gamle tønnefabrikklokalene, men produksjonen er nå flyttet til moderne lokaler i Nulandsvika.
Av annen historisk industri kan nevnes filtfabrikk, (Fjellse), ullvarefabrikk (Loga), gamasjefabrikk, skofabrikk, konfeksjonsfabrikk og et stort antall båt- og skipsbyggerier. Etterhvert er bare Simek AS igjen. Etter at Halvorsens Mek. Verksted flyttet ut fra sentrum tok man opp produksjon av fyringskjeler, som i dag leveres til mange formål, mange av dem på oljeinstallasjoner og rigger. Mange av de puslespill som selges i dag blir også fremstilt i Flekkefjord.
Kirkehavn på Hidra Flekkefjord kom tidlig i gang med skolevesen – både videregående, for- og fagskole (senere kalt yrkesskole) og husmorskole. I tillegg kom privatgymnas, hvor bl.a. forfatteren Jens Bjørneboe tilbragte en periode før krigen. Etter krigen ble privatgymnaset overtatt av Morten Ringard som drev realskole der. Skolen hadde ikke eksamensrett, så elevene ble eksaminert i alle fag før de fikk papir som slapp dem videre. De fleste klarte seg på to år. M
ange elever fra hele landet fikk en ny sjanse der. Morten Ringard sto også fra 1939 og fram til sin død for redigeringen av «Julehilsen fra Flekkefjord» - et blad fullt av lokalhistorie, dikt, gamle og nyere bilder og nostalgi i uforanderlig layout. Etter hans død overtok fru Tua Ringard redaktøransvaret, som i dag innehas av sønnen Sverre Ringard.
Byen feirer sankthans på sin egen måte ved at hovedbålet ligger for anker midt på fjorden. Dette kalles for Spira, og var tidligere i en gammel båt, som sank i løpet av natten. Skikken har røtter tilbake til 1800- tallet. Flekkefjord har også i senere år blitt kjent for sitt alternative kulturliv, blant annet gjennom det 35 år gamle virket til Flekkefjord Rockeklubb og Fjellparkfestivalen, som er Norges lengstlevende rockefestival.
Miljøet rundt rockeklubben og festivalen har også fostret etter hvert både nasjonalt og internasjonalt kjente aktører, som Smalltown Supersound, Anja Lauvdal og Ole Petter Andreassens mange prosjekter. De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene) finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS(IKAVA).
Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.
Slik reiser du til Flekkefjord
BUSS / TOG / BÅT / FERGE
Fyll ut hvor du ønsker å reise fra, så presenterer reiseplanleggeren alle reisealternativ for deg:
KART FOR BIL
Overnatting
Kilde: Wikipedia
Referanser
^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
^ https://www.ssb.no/statbank/table/07459/; utgiver: Statistisk sentralbyrå.
^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 4. november 2019. Besøkt 5. november 2019.
^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
^ Sømme, Axel (1936). Jæren, Egersund og Sørlandsbanen: en trafikk-geografisk undersøkelse. Oslo: Aschehoug.