Den Kongelege Postvegen langs UNESCO-verdensarvfjorden Nærøyfjorden er en enkel tur i noe av den vakreste naturen Norge kan tilby.
Se alt om turen her:
Den Kongelege Postvegen langs UNESCO-verdensarvfjorden Nærøyfjorden er en enkel tur i noe av den vakreste naturen Norge kan tilby.
Se alt om turen her:
Tips til en aktivitetsdag i sommerferien: Tur opp til Stetind.
Turen tar deg rett opp fra havet til 1392 meter, og gir deg en utsikt uten sidestykke.
Det majestetiske fjellet som reiser seg loddrett opp fra havet kan ses fra minst syv prestegjeld.
Du tenker kanskje at man må ha solid med klatreerfaring for å bestige Stetind, det trenger du ikke da turen ikke er vanskelig klatreteknisk, men turen er lang, og kondisjonen blir satt på prøve. Det blir etterhvert luftig og smalt, så de med høydeskrekk kan få en fin fjelltur et stykke opp for å nyte utsikt, men gi seg i tide før det føles for høyt. Turfølge anbefales for sikkerhet, og helst guide om du er uerfaren. Gode tursko, hjelm, sele, tau og sikringsutstyr bør du også ha med. En gåstav er ofte fin å ha for å spare knær.
Stetind, som i 2002 ble fjellet kåret til Norges nasjonalfjell, er et yndet sted for tindebestigere. Norges nasjonalfjell, eller "Guds ambolt" som fjellet også går under, er litt av en klassisker i norsk tindesport.
Stetind ble første gang besteget i 1910. Den kjente professoren og filosofen Arne Næss etablerte seg som selve kongen av Stetind da han på midten av 1930-tallet innførte bolteklatring i Norge. En ny utvikling var i gang og Næss klatret flere imponerende tekniske ruter til toppen.
Stetind befinner seg i Tysfjord kommune, omlag 9 mil sør for Narvik.
Lenger ned på siden kan du se oversikt for arrangerte klatreturer og sertifiserte fjellguider.
Jeg tror ikke jeg kan tenke meg noe vakrere enn fotturen fra høyfjellet og ned til den frodige og grønne Aurlandsdalen. Uslåelig!
Se vår turguide om hvordan du går Aurlandsdalen ->
Det blide Sørland 🇧🇻🛶 Fantastisk flott å padle rundt forbi på Sørlandet. Her bilder fra helgens overnattingstur i Sørfjorden på Vegårshei . Kan absolutt anbefales 👍🇧🇻☀️🛶
Tror det er mange flotte steder å padle på Vegårshei men vi er akkurat begynt å utforske der borte. Spennende å se om man kommer gjennom på de smale stedene eller om man må snu. Med helgas drømmevær spiller det egentlig ikke noen rolle. Det viktigste er å være ute og gjerne på tur 👍🇧🇻☀️🛶
Bildet ovenfor og de 3 neste nedenfor: Fotograf: Ann-Elisabeth Alnes Støhle
En kombinasjon av vakker natur, et flott tilrettelagt fredet kystkulturminne og den helt spesielle nærheten til havet har gjort Alnes fyr og omkringliggende kystområde til en turistmagnet.
Alnes er ei idyllisk, lita bygd som ligg på nordsida av øya, Godøya. Alnes er bygd av «fiskarbonden», han som hadde småbruk men som likevel hadde si hovudnæring på havet. Det bur omkring 200 menneske på Alnes i dag. Det mest ikoniske med Alnes er fyret. Folk kjem frå alle kantar av verda for å sjå og oppleve Alnes fyr.
Vakkert og variert turterreng i fjell og fjøre med utsikt mot storhavet. Ein ser også flotte rullesteinstrender og ei sandstrand der bading og surfing er svært populært. Ei fantastisk sjarmerande øy med flotte mennesker. Her kan du også oppleve det nye bygget “Alnes fyr og opplevelsessenter” og no også eit utval aktivitetar hos Alnes Active.
Navnet Alnes kan være dannet av treslaget alm, eller av et tapt elvenavn «Alma» eller «Alna».
Alnes fikk status som utvalgt kulturlandskap i jordbruket i 2017 som «eit typisk fiskarbondelandskap på nordvestlandet.»
Under andre verdenskrig var det en tysk stilling i Alnesfyret. Området rundt Alnes fyr er nå fredet av riksantikvaren som de vil bevare inntrykket av fyret. Fyret ble bygget av Kristian Mork, som også bygde fyret på Høgstein-Godøy.
Kilde: Wikipedia
Borgund kommune fikk i 1852 tillatelse til å etablere ein privat lykt på Alnestangen. Fyrlykten skulle ha svakt lys for ikkje å kunne bli forvekslet med Runde fyr. Til drift og vedlikehold skulle alle som deltok i fisket, betale 4 skilling årlig.
Det blei oppført ein liten fyrstue ute på tangen, og lykten med tri talglys som lyskilde blei tent den 10. februar 1853. Brennetiden skulle vere frå 15. januar til 31. mars. Det stemmer ikkje overens med fyrlisten for 1854, kor det står "Frå 25de Januar til 12te Marts tændes Fyret ½ time efter Solens Nedgang og brænder til dens Opgang". Fyret karakteriseres som lite og ubetydelig.
Betingelsen med innbetaling frå fiskerne blei ikkje etterlevd, og i 1859 anmodet Borgund kommune Staten om å overta lykten. "...då den ikkje uten uforholdsmessig opofrelse" så seg i stand til å vedlikeholde fyret. Då fiskerne i de tilgrensende prestegjeld som hadde nytte av fyret, var uvillige å bidra, måtte fyret formentlig slokkes.
Som grunn for at Staten burde overta fyret blei det vidare hevdet at den no hadde sørget for belysning for vårsildfiskere og lofotfiskere, mens intet var gjort for torskefisket på Sunnmøre. Fyrdirektøren fant at Staten ikkje burde overta fyret, fordi det ikkje hadde noen interesse for skipsfarten, og fordi fiskerne neppe kunne ha større behov for det sida dei nektet å betale dei 4 skilling pr. mann. Fyret blei så nedlagt i 1861. Etter gjentatte henvendelser foreslo fyrdirektøren at det blei bevilget 250 spd. på budsjettet i terminen 1869-72 til ein fyrlykt som kunne heises opp i ein mast ute på Alnestangen.
Lykten var på plass i 1869, men då det hadde vist seg vanskelig å få nokre til å passe lykten, blei det foreslått å plassere den i ein fyrstue. Den - ein trebygning på 6 x 5 alen, blei bygd tri år senere. Brennetiden blei i 1874 utvidet til 1. august - 15. mai. Med 9 ½ måneders brennetid blei det enda vanskeligere å få tilsynsmann.
Det blei derfor nødvendig å tilsetje ein fast fyrvokter og å føre opp eit våningshus til han. I 1876 blei det gitt bevilgning til ein fyrvokterbolig som blei bygd samme år. I 1891-92 blei det gitt ein større bevilgning til forbedring av fyrstasjonen. Eit tårn med lykt blei plassert på den eksisterende fyrbygningen. Fyrbygningen blei flyttet til ein høyere plass på øya, og tårnet blei forhøyet slik at fyrlyset fikk ein høyde over høyvann på 24,7 m. Uthuset blei forlenget.
Et 4. ordens fyrapparat blei installert i 1905, og i 1928 blei det lagt inn elektrisk strøm til fyret frå det kommunale kraftverket. Som reservefyrlys var det montert eit acetylen gassapparat. Det var stadig klager over at lyshøyden var for liten, og i 1937 blei det bevilget midler til eit nytt 18 m høyt vinkeljerntårn med ytre kledning. Alnes blei automatisert og avfolket i 1982, og gassapparatet som hadde stått som reserve, blei byttet ut med eit dieselaggregat (kilde; Norges fyr, Bjørkhaug/Poulsson. Grøndahl Forlag).
Fyll inn ditt avreisested, så ordner reiseplanleggeren resten. Enkelt ikke sant?
Alnes er en tettbebyggelse i Giske kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Bygda ligger på en halvøy på nordsiden av Godøy, og er knyttet til fastlandet via Godøytunnelen til øya Giske, Giskebrua til Valderøy og Valderøytunnelen til Ellingsøy.