Tweet This

Naturperler i Lyngen

Elvevolldalen. Fotograf: Maria Angelsen

Elvevolldalen. Fotograf: Maria Angelsen

Noe av det mest fascinerende med naturen i Norge er den store variasjonen og kontrastene som finnes i landskap- og naturtyper. Selv “samme landskapstype” som for eksempel et fjellområde eller fjordlandskap har nærmest sitt eget sæpreg fra fylke til fylke.

Blåisvatnet i Lyngsalpene. Fotograf: Marie Angelsen

Blåisvatnet i Lyngsalpene. Fotograf: Marie Angelsen

Fjellområdene i Lyngen er nettopp et slikt eksempel på naturområder hvor det noen mil sørover til Lofoten og ellers Nordlands fjellområder har et annet karkateristisk utseende enn det man finner i Lyngen. Og man skal heller ikke mange mil nordover fra Lyngen mot Finnmark før landskapet endrer seg kraftig til et mer karrig landskap.

Hengenfossen. I nærheten av Skibotn. Fotograf: Marie Angelsen

Hengenfossen. I nærheten av Skibotn. Fotograf: Marie Angelsen

Steindalsbreen i Lyngsalpene. Fotograf: Marie Angelsen

Steindalsbreen i Lyngsalpene. Fotograf: Marie Angelsen

Rieppevatnet i Lyngsalpene. Fotograf: Marie Angelsen

Rieppevatnet i Lyngsalpene. Fotograf: Marie Angelsen

Fossen ved Gorsabrua. Fotograf: Marie Angelsen

Fossen ved Gorsabrua. Fotograf: Marie Angelsen

Sledo over Skibotn. Fotograf: Marie Angelsen

Sledo over Skibotn. Fotograf: Marie Angelsen

Lyngen-6331.jpg

Troms, med utsikt til Lyngsalpene. Bildet er tatt fra nydelige Oldervik. Fotograf: Anne-Karin Peters Hægland

Fotograf: Vidar Nordli Mathisen

Fotograf: Vidar Nordli Mathisen

Fjord-lyngen-7156.jpg
Hendrik Morkel

Hendrik Morkel

Fjord-Lyngen-67039.jpg
Fjord-lyngen-1005.jpg
Vandringen opp til Steindalsbreen i Lyngsalpene, Troms, er en fantastisk dagstur 😍 Fotograf: Marie Angelsen

Vandringen opp til Steindalsbreen i Lyngsalpene, Troms, er en fantastisk dagstur 😍 Fotograf: Marie Angelsen

Steindalsbreen. Fotograf: Marie Angelsen

Steindalsbreen. Fotograf: Marie Angelsen

Steindalsbreen. Fotograf: Marie Angelsen

Steindalsbreen. Fotograf: Marie Angelsen


Slik reiser du til Lyngen

Slik reiser du med bil til Lyngen

 

Overnattingsmuligheter i Lyngen

Hotell og andre typer overnattingssteder

Booking.com

Kannesteinen

61°58′12,47″N 05°04′04,12″Ø

Kannesteinen. Fotograf: Ellen Irene Kjempekjenn Oveland‎

Kannesteinen. Fotograf: Ellen Irene Kjempekjenn Oveland‎

Kannesteinen er en spesiell stettformet stein som ligger i fjæra i bygda Oppedal på vestsiden av Vågsøy i Vestland fylke.

Kannesteinen har blitt forma av havet og bølger gjennom tusener av år. Prosessen omtales gjerne som Marin abrasjon. Steinen er om lag 3 meter høy. Kannesteinen er en severdighet som tiltrekker mange turister, spesielt i sommerhalvåret.

Steinen er formet av bølger, is og steiner, og slipt med vannbevegelsene. Av denne grunn er ikke steinen like spektakulær sett fra siden.

Det er i senere år tilrettelagt for bedre tilgang for skuelystne, en grussti leder til en treplatting som gir god vinkel til fenomenet (se bilde). Stien og terrassen har rullestolvennlig utforming.

Overnatting og transport

Booking.com
 

Refiksanden

Refiksanden. Fotograf: ‎Ellen Irene Kjempekjenn Oveland‎

Refiksanden. Fotograf: ‎Ellen Irene Kjempekjenn Oveland‎

Vestlandets perle.
💙 Bremangerlandet med flotte Grotle, Vågsøy med fine Refviksanden og Kannesteinen. Flott tur fra indre til ytre Fure på Stadtlandet
For flere Norgesbilder :south_norwegian instagram🤗💙

Refviksanden. Fotograf: Ellen Irene Kjempekjenn Oveland‎

Refviksanden. Fotograf: Ellen Irene Kjempekjenn Oveland‎

Refviksanden. Fotograf: Ellen Irene Kjempekjenn Oveland‎

Refviksanden. Fotograf: Ellen Irene Kjempekjenn Oveland‎

Refvik. Fotograf: Ellen Irene Kjempekjenn Oveland

Refvik. Fotograf: Ellen Irene Kjempekjenn Oveland

Booking.com

Leikanger

Ellen Irene Kjempekjenn Oveland

Ellen Irene Kjempekjenn Oveland

Leikanger kommune ligg mellom fjord og fjell i hjartet av Sognefjorden. Kommunen grensar mot Balestrand i vest og Sogndal i aust. Leikanger har cirka 2200 innbyggjarar. Det næraste regionsenteret er Sogndal som ligg 20 minutt køyretid unna.

Leikanger er den 4. støste fruktkommunen i landet. Om lag 80.000 tre med eple, pærer og plommer er i produksjon og blomstrar kvar vår. Biene i Leikanger produserer fantastisk honning og på den lokale butikken kan du få kjøpt lokalprodusert honning. Dei seinare åra har det vore ei auka satsing på dyrking av bringebær og langs med vegen kan du, om du er riktig heldig, kjøpe flotte bringebær om hausten.

 

KIlde: https://www.sognefjord.no/

Stryn

Fotograf Astri Storøy

Fotograf Astri Storøy

Stryn kommune ligg i den inste delen av Nordfjord i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Sogn og Fjordane). Kommunen grensar til Volda og Stranda i nord, Skjåk i aust, Luster i søraust, Sunnfjord i sørvest og til Gloppen og Stad i vest. Frå 1965 til 1977 var Hornindal ein del av Stryn.

Kommunen har tre tettstader: Administrasjonssenteret Stryn, Olden og Innvik. Det er óg tettbygde område i Loen og Utvik. Stryn er den største skogbrukskommunen i tidlegare Sogn og Fjordane fylke.

Jordbruket er dominert av bær- og fruktdyrking, medan ein i husdyrbruket finn både storfehald med kjøt- og mjølkeproduksjon så vel som geit og fjørfe. Kommunen har òg allsidig industri, og i seinare år har turisme vorte viktig.


Slik reiser du til Stryn

 
Booking.com

Hamnøy

Fotograf: Eirin Egghjem

Fotograf: Eirin Egghjem

Fotograf: Eirin Egghjem

Fotograf: Eirin Egghjem

Slik reiser du til Hamnøy

 
Booking.com

Sletteng

Fotograf: Eirin Egghjem

Fotograf: Eirin Egghjem

Ytterpollen er en poll på nordsiden av Vestvågøya i Lofoten som strekker seg 3,5 kilometer sørover mellom den 300 meter lange Evjestraumen i nordvest og den 330 m lange Skjellstraumen i sørøst.

Pollen er en del av en sammenhengende rekke med poller og sund som begynner ved Eggum og ender sør for Borge med en samlet lengde på nesten 11 km. P

å vestsiden av Ytterpollen, langs Fv994, ligger grendene Øvre og Nedre Evjen og Hagvågen mens langs Fv995, på østsiden, ligger Ytre Borgfjord og Slettenga. E10 går over halvøya Flaget på sørsiden, og krysser Skjellstraumen over en 20 meter lang bru til grenden Straumgård.

 
Booking.com

Offersøya

Offersøya i Vestvågøy kommune i Lofoten

Fotograf: Eirin Egghjem

Fotograf: Eirin Egghjem

Offersøy er ingen øy som navnet tilsier, men er en del av øya Vestvågøys sørvestside, og er også Vestvågøys siste område før den undersjøiske tunnelen Nappstraumtunnelen leder deg over til Flakstadøya.


Offersøykammen

En tur til Offersøykammen er et must når du er i Lofoten. Dette er en av de enkleste toppturene i hele Lofoten-arkipelet. Offersøykammen en en noe bratt, men enkel tur på 436 moh., rett ved Nappstraumen.

På toppen får du en fantastisk 360-graders utsikt mot Leknes, Nappstraumen og Hauklandstranden!

Attraktivt turmål. Omtrent midt i bildet ser vi den markante Offersøykammen. De røde husene som skimtes i vestenden av Offersøya er der hvor man kjører inn i den undersjøiske tunnelen Nappstraumtunnelen.

Lenger bak i bildet skimtes det flate myrlandskapet som Leknes er en del av. Leknes er nest største sted i Lofoten og er en av 2 byer. Leknes er forresten ett av de få steder i Lofoten som ikke er basert på fiske, og som ikke har sentrum ved havet. På grunn av dette, og fordi stedet har opplevd sterk vekst de siste årene, har Leknes ikke den tradisjonelle arkitekturen med rorbuer som andre tettsteder i Lofoten.

Turen har to utgangspunkt. Fra Skreda rorbuer eller Nappstraumtunnelen. Parkerer du ved Skreda rorbuer får du en brattere og litt kortere tur. Mange lokale bruker denne som en daglig treningstur. Her får du opp pulsen ved første skritt du tar.

Hvis du velger å starte turen ved parkeringsplassen like før Nappstraumtunnelen (på venstre side når du kommer fra Leknes), får du en mildere start og litt lenger tur. Tydelige stier fra begge startpunkt.

Offersøya. Fotograf: Arne Bøkenes

Offersøya. Fotograf: Arne Bøkenes

De fleste starter turen fra Skreda. Tidligere var det mulig å parkere på høyre side av veien like nedenfor innsteget til selve toppen. Denne utkjørselen er nå fjernet, men du finner parkering ved nedsiden av veien. Ta av fra E10 mot Skreda. Gå opp til veien og klyv over autovernet. Stien fra E10 er svært tydelig og godt opptråkket. En flott tur både som dags- og kveldstur.

Rasteplass

Fylkesvei 7714 er en kort veibit på Offersøya i Vestvågøy kommune. Veien er en del av Offersøyveien, som ble delt da europavei 10 ble bygd til Offersøya i forbindelse med byggingen av Nappstraumtunnelen. I dag utgjør fylkesvei 825 den nordlige delen av Offersøyveien, mens fylkesvei 989 er den sørlige delen. Fylkesvei 989 er 600 meter lang.

Har du ikke tid til å gå fotturen til Offersøykammen, så er det verdt å gjøre et stopp ved Nasjonale Turistvegers moderne rasteplass på Skreda. Her er det en rekke bord og benker som gir mulighet for et lengre stopp. Skreda restplass gir utsikt utover fjorden mot Gravdal, Offerøystraumen, Nappstraumen og fjellene i sør.


Leknes

Like sørøst for Offersøya ligger administrasjonssenteret Leknes. Leknes fikk bystatus i 2002, og er sammen med Svolvær en av to byer i Lofoten. Tettstedet Leknes har 3 620 innbyggere per 1. januar 2019, og er tettstedet med størst befolkningsvekst i Lofoten og Vesterålen des iste årene.

Leknes ligger i et relativt flatt landskap i hvert fall til Lofoten å være. Leknes ligger i et småkupert myrområde dypt inne i Buksnesfjorden i Vestvågøy kommune. Leknes er avgrenset i nordøst av Leknes lufthavn og store myrlandskaper, og i sør/sørøst av Europavei 10 og Buksnesfjorden. MBerggrunnen tilhører Lofoten-eruptivene. På Leknes finnes også en suprakrustal serie som tilhører Leknes-gruppen og består av kvartsitt, glimmerskifer, amfibolitt og marmor.

Ved Leknes finnes restene av et stort hustuftanlegg, bebodd ca. 100-200 e.Kr. På Holsøya sør for Leknes er det funnet 60 jernaldergravrøyser av ulike typer, mange med bautasteiner. På Holsneset like ved finnes Nord-Norges største nausttuft, 44 m langt, fra vikingtiden.

Leknes lufthavn er blant de mest trafikkerte kortbaneflyplassene i Norge med daglige avganger til Oslo, Bodø, Svolvær og Røst. Leknes fungerer også som et knutepunkt for bussruter i Lofoten. Havna ved Leknes er mye besøkt av cruiseskip, med over 60 anløp i 2008.

E10, som er hovedferdselsåren i Lofoten, går like utenfor Leknes sentrum og knytter Leknes til resten av Lofoten og videre til det norske fastlandet.

Leknes har et veldig bredt utvalg av butikker i forhold til innbyggertallet, og fungerer som handelssentrum for Vest-Lofoten. Lofotsenteret, som er et av Nord-Norges største kjøpesentre, ligger i Leknes sentrum.

Booking.com

Eggum

På yttersida av Vestvågøy, alene mellom hav og fjell, ligger fiskeværet Eggum. Hit kommer mange reisende for å oppleve midnattssolen.

Fotograf: Eirik Egghjem

Fotograf: Eirik Egghjem

Vendt mot storhavet ligger en rasteplass formet som et amfi med parkering og toalett. Vest for rasteplassen står et finurlig kunstverk av Markus Raetz, et hode som ser utover havet med issen opp eller ned, alt etter hvor du selv står. Toalettet er dessverre stengt fra begynnelsen av oktober til begynnelsen av mai.

Eggum er et fiskevær i Vestvågøy kommune i Nordland. Det ligger på nordsida av Vestvågøya i Lofoten, rundt 8 kilometer nord for Borge. Grunnkretsen Eggum hadde 74 innbyggere pr. 1. januar 2017. Eggum har veiforbindelse med fylkesvei 994 til E10 ved Bøstad (9,8 km). Vest for Eggum ligger Eggum naturreservat.

Fotograf: Eirin Egghjem

Fotograf: Eirin Egghjem

KIlde: Wikipedia


Slik reiser du til Eggum

 
Booking.com

Alnes

104451773_3231097526940508_1414967043416032811_n.jpg
 
«Når sol går i hav utom Erkna fyr, er livet et eventyr!» 🙌 Solnedgangen på Alnes i Møre og Romsdal er fantastisk vakker! ☀️ Både fra fjøre og fjell!
— Ann-Elisabeth Alnes Støhle
 

Bildet ovenfor og de 3 neste nedenfor: Fotograf: Ann-Elisabeth Alnes Støhle

104491288_3231097683607159_2295197634369744335_n.jpg

En kombinasjon av vakker natur, et flott tilrettelagt fredet kystkulturminne og den helt spesielle nærheten til havet har gjort Alnes fyr og omkringliggende kystområde til en turistmagnet.

104426106_3231097496940511_3179812984376705014_n.jpg

Alnes er ei idyllisk, lita bygd som ligg på nordsida av øya, Godøya. Alnes er bygd av «fiskarbonden», han som hadde småbruk men som likevel hadde si hovudnæring på havet. Det bur omkring 200 menneske på Alnes i dag. Det mest ikoniske med Alnes er fyret. Folk kjem frå alle kantar av verda for å sjå og oppleve Alnes fyr.

Vakkert og variert turterreng i fjell og fjøre med utsikt mot storhavet. Ein ser også flotte rullesteinstrender og ei sandstrand der bading og surfing er svært populært. Ei fantastisk sjarmerande øy med flotte mennesker. Her kan du også oppleve det nye bygget “Alnes fyr og opplevelsessenter” og no også eit utval aktivitetar hos Alnes Active.

Navnet Alnes kan være dannet av treslaget alm, eller av et tapt elvenavn «Alma» eller «Alna».

Alnes fikk status som utvalgt kulturlandskap i jordbruket i 2017 som «eit typisk fiskarbondelandskap på nordvestlandet.»

Under andre verdenskrig var det en tysk stilling i Alnesfyret. Området rundt Alnes fyr er nå fredet av riksantikvaren som de vil bevare inntrykket av fyret. Fyret ble bygget av Kristian Mork, som også bygde fyret på Høgstein-Godøy.

Kilde: Wikipedia

104841856_3231097693607158_5109634690042324437_n.jpg

Om Alnes fyr

Borgund kommune fikk i 1852 tillatelse til å etablere ein privat lykt på Alnestangen. Fyrlykten skulle ha svakt lys for ikkje å kunne bli forvekslet med Runde fyr. Til drift og vedlikehold skulle alle som deltok i fisket, betale 4 skilling årlig.

Det blei oppført ein liten fyrstue ute på tangen, og lykten med tri talglys som lyskilde blei tent den 10. februar 1853. Brennetiden skulle vere frå 15. januar til 31. mars. Det stemmer ikkje overens med fyrlisten for 1854, kor det står "Frå 25de Januar til 12te Marts tændes Fyret ½ time efter Solens Nedgang og brænder til dens Opgang". Fyret karakteriseres som lite og ubetydelig.

Alnes fyr i nordlys. Foto: Henny Stokseth - CC BY-SA 3.0 no

Alnes fyr i nordlys. Foto: Henny Stokseth - CC BY-SA 3.0 no

Betingelsen med innbetaling frå fiskerne blei ikkje etterlevd, og i 1859 anmodet Borgund kommune Staten om å overta lykten. "...då den ikkje uten uforholdsmessig opofrelse" så seg i stand til å vedlikeholde fyret. Då fiskerne i de tilgrensende prestegjeld som hadde nytte av fyret, var uvillige å bidra, måtte fyret formentlig slokkes.

Som grunn for at Staten burde overta fyret blei det vidare hevdet at den no hadde sørget for belysning for vårsildfiskere og lofotfiskere, mens intet var gjort for torskefisket på Sunnmøre. Fyrdirektøren fant at Staten ikkje burde overta fyret, fordi det ikkje hadde noen interesse for skipsfarten, og fordi fiskerne neppe kunne ha større behov for det sida dei nektet å betale dei 4 skilling pr. mann. Fyret blei så nedlagt i 1861. Etter gjentatte henvendelser foreslo fyrdirektøren at det blei bevilget 250 spd. på budsjettet i terminen 1869-72 til ein fyrlykt som kunne heises opp i ein mast ute på Alnestangen.

Lykten var på plass i 1869, men då det hadde vist seg vanskelig å få nokre til å passe lykten, blei det foreslått å plassere den i ein fyrstue. Den - ein trebygning på 6 x 5 alen, blei bygd tri år senere. Brennetiden blei i 1874 utvidet til 1. august - 15. mai. Med 9 ½ måneders brennetid blei det enda vanskeligere å få tilsynsmann.

Det blei derfor nødvendig å tilsetje ein fast fyrvokter og å føre opp eit våningshus til han. I 1876 blei det gitt bevilgning til ein fyrvokterbolig som blei bygd samme år. I 1891-92 blei det gitt ein større bevilgning til forbedring av fyrstasjonen. Eit tårn med lykt blei plassert på den eksisterende fyrbygningen. Fyrbygningen blei flyttet til ein høyere plass på øya, og tårnet blei forhøyet slik at fyrlyset fikk ein høyde over høyvann på 24,7 m. Uthuset blei forlenget.

Et 4. ordens fyrapparat blei installert i 1905, og i 1928 blei det lagt inn elektrisk strøm til fyret frå det kommunale kraftverket. Som reservefyrlys var det montert eit acetylen gassapparat. Det var stadig klager over at lyshøyden var for liten, og i 1937 blei det bevilget midler til eit nytt 18 m høyt vinkeljerntårn med ytre kledning. Alnes blei automatisert og avfolket i 1982, og gassapparatet som hadde stått som reserve, blei byttet ut med eit dieselaggregat (kilde; Norges fyr, Bjørkhaug/Poulsson. Grøndahl Forlag).

Slik reiser du med kollektivtrafikk til Alnes og fyret:

Fyll inn ditt avreisested, så ordner reiseplanleggeren resten. Enkelt ikke sant?

Slik reiser du med bil til Alnes:

Alnes er en tettbebyggelse i Giske kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Bygda ligger på en halvøy på nordsiden av Godøy, og er knyttet til fastlandet via Godøytunnelen til øya Giske, Giskebrua til Valderøy og Valderøytunnelen til Ellingsøy.

 

Overnatting i området


Otervika

Nydelige Otervika på Kvaløya i Troms og Finnmark fylke. Fotograf: Frank Dahl

Nydelige Otervika på Kvaløya i Troms og Finnmark fylke. Fotograf: Frank Dahl

Otervika er nydelig liten vik med en kritthvit sandstrand bare 5 mil fra Tromsø sentrum. Otervika er et populært utfartssted for alle. Området er spesielt egnet for sandvolleyball, lek, bading, grilling og overnatting i telt. Fram til og med 2008 ble Oterfestivalen arrangert her. Området passer godt for barnefamilier og utflukter av ulike slag. Utsikten ut mot øyene utenfor og storhavet er helt fantastisk!

Lite egnet for bevegelseshemmede

Bevegelseshemmede kan imidlertid ha noe problemer med å ta seg ned til Otervika, da det ikke er opparbeidet sti.

Slik reiser du til Otervika

Rutevalg: For å komme til Otervika følger du riksvei 862 ut mot Sommarøy. Etter du har passert Sandneshamn og kjører gjennom tunnellen ligger Otervika idyllisk rett på høyresiden.

Adkomsten til Otervika er noe vanskelig siden Statens Vegvesen og Tromsø Kommune ikke har prioritert å lage parkeringsplass langs veien. Vi anbefaler derfor å parkere godt ute av veien og kun langs ene siden av veien. Det har vært flere trafikkfarlige situasjoner her, så ta forhåndsregler.

Det er også mulig å parkere på andre siden av tunnellen, for så å gå over haugene til Otervika. Spør gjerne de fastboende om parkering.

Slik reiser du med kollektivtafikk til Otervik

Fyll ut hvor du reiser i fra, så ordner reiseplanleggeren resten. Husk å si i fra til bussjåfør at du skal gå av buss nærmest Otervika.

Tips: Det er søppelcontainer på veien utenfor tunnelinnslaget og alle bes derfor ta med seg sitt eget avfall opp dit når man forlater Otervika! Bare på denne måten kan vi tilby et utfartssted som er like innbydende til enhver tid for alle.

 

KIlde: Kattfjord Utviklingslag

Tvindefossen

Tvindefossen, også kalt Tvinnefossen eller Trollafossen, er en foss ved Tvinde i Voss kommune i Vestland.

Mektig fossefall i flere trinn. Fotograf: Kristen Andre Olsen

Mektig fossefall i flere trinn. Fotograf: Kristen Andre Olsen

Tvindefossen er et fossefall på 152 meter som ligger ved Tvinde Camping, ca. 20 minutter med bil fra Voss. Det går en sti opp til toppen av fossen, men denne er dessverre ikke godt tilrettelagt så ferdsel her er på eget ansvar.

Fossene har alltid virket forlokkende på mennesker, og noen av Norges største turistattraksjoner er fossene på Vestlandet.

Det er kraften og energien i de lange og brede fossene turistene gir tilbakemelding på er særlig spektakulært. I følge Wikipedia fikk vannet i Tvinde på slutten av 1990-tallet rykte på seg for å være en kilde for foryngelse - ikke minst at det skulle gi økt potens.

Resultatet ble busslaster med turister fra Russland, USA og Japan som fylte opp tomme flasker med vann for å ha med seg hjem. Da Bergens tidende skrev om de ville tilstandene ved «Viagrafallene» i en artikkel i 2001, kunne avisa samtidig røpe at myten om vannet stammet fra en heller kreativ reiseguide som for om lag 30 år siden fant ut at han måtte sprite opp distansen mellom Voss og Vik.

Slik kommer du deg dit:

12 kilometer nord for Voss, like ved europavei 16 som fører videre mot kjente turiststeder som Stalheim, Gudvangen, og Flåm.

 

Slik reiser du med kollektivtrafikk til Tvindefossen


Norges høyeste foss

Artikkel om de største fossefallene i Norge, er under utvikling

1. Vinnufossen 860 meter høyde og 420 meter høyeste fall Møre og Romsdal

2. Balåifossen 850 meter høyde og 452 meter hæyeste fall Hordaland

3. Strupenfossen 820 meter Sogn og Fjordane4.Ramnefjellsfossen818600Sogn og Fjordane5.Mongefossen773773Møre og Romsdal6.Kjelfossen755149Sogn og Fjordane7.Ølmåafossen720720Møre og Romsdal8.Kjeragfossen715715Rogaland9.Døntefossen700200Møre og Romsdal10.Brufossen698240Hordaland11.Spirefossen690Sogn og Fjordane12.Krunefossen690Sogn og Fjordane13.Mardalsfossen657358Møre og Romsdal14.Tyssestrengene646312Hordaland15.Ytste Tindefjellfossen620380Sogn og Fjordane16.Langfoss612612Hordaland17.Kveåfossen590590Sogn og Fjordane18.Lægdafossen575125Sogn og Fjordane19.Tjøtafossen561354Sogn og Fjordane20.Austre Tindefjellfossen560Sogn og Fjordane21.Sundefossen557Hordaland22.Ormelifossen551Sogn og Fjordane23.Tyssefossen533Møre og Romsdal24.Grinddalsfossen500Møre og Romsdal25.Tjørnadalsfossen495235Hordaland26.Voldefossen492150Hordaland27.Torfossen488488Sogn og Fjordane28.Krokfossen485485Hordaland29.Hydnefossen475155Buskerud30.Nordre Mardalsfossen468468Møre og Romsdal31.Skrikjofossen455260Hordaland32.Kyrfossen450360Hordaland33.Tunshellefossen445120Sogn og Fjordane34.Breimegafossen440440Møre og Romsdal35.Kyrfossen440200Sogn og Fjordane36.Veslegjuvfossen440125Oppland37.Ringedalsfossen420300Sogn og Fjordane38.Bringefossen42070Møre og Romsdal39.De syv søstrene410410Møre og Romsdal40.Sagfossen400Hordaland41.Skålefossen400400Sogn og Fjordane42.Vermafossen380Møre og Romsdal43.Novlefoss377Hordaland44.Ringeriksfossen360105Hordaland45.Volefossen355185Sogn og Fjordane46.Stølsmaradalsfossen350350Sogn og Fjordane47.Ryfossen345150Sogn og Fjordane48.Vidfoss340180Hordaland49.Kjørlifossen335Sogn og Fjordane50.Skeidslåfossen325Sogn og Fjordane51.Brudesløret320Møre og Romsdal52.Rjoandefossen310147Sogn og Fjordane53.Ædnafossen305172Hordaland54.Raudfossen300Hordaland55.Skykkjefossen300300Hordaland56.Berdalsfossen295Hordaland57.Gloppefossen280Aust-Agder58.Vettisfossen275275Sogn og Fjordane59.Friaren275125Møre og Romsdal60.Rembesdalsfossen272Hordaland61.Valurfossen272205Hordaland62.Mollisfossen269140Troms63.Drivandefossen264Sogn og Fjordane64.Skyrdalsfossen260Hordaland65.Øysterbøfossen260Sogn og Fjordane66.Austerkrokfossen257257Nordland67.Smørholefossen250140Sogn og Fjordane68.Søtefossen246176Hordaland69.Hjellefossen240240Sogn og Fjordane69.Sivlefossen240165Hordaland71.Rjukanfossen238125Telemark72.Tysvikjofossen235235Hordaland73.Myrdalsfossen230100Sogn og Fjordane74.Feigefossen229229Sogn og Fjordane75.Reiårsfossen210210Aust-Agder76.Storhoggfossen210Rogaland77.Gjerdefossen200200Møre og Romsdal77.Kvinnafossen200200Sogn og Fjordane77.Vedalsfossen200200Hordaland77.Muldalsfossen[7]200200Møre og Romsdal81.Fyssafossen200160Sogn og Fjordane82.Aurstaupet19385Møre og Romsdal83.Krekafossen185Sogn og Fjordane84.Trollfossen185185Møre og Romsdal85.Vøringsfossen182163Hordaland86.Nyastølsfossen180105Hordaland87.Stigfossen180180Møre og Romsdal88.Avdalsfossen175170Sogn og Fjordane89.Gluterfossen171Møre og Romsdal90.Knivabekkurifossen170Sogn og Fjordane91.Svøufallet156156Møre og Romsdal92.Honganvikfossen155155Rogaland93.Låtefossen140140Hordaland94.Sjurhaugfossen14052Sogn og Fjordane95.Kvitåfossen[8]140Vest-Agder96.Skjervefossen13570Hordaland97.Espelandsfossen130100Hordaland98.Stalheimsfossen126126Hordaland99.Dravladalsfossen125Hordaland100.Brudesløret110110Sogn og Fjordane101.Tvindefossen11085Hordaland102.Tveitafossen103103Hordaland103.Skorvofossen100100Hordaland

Selje kloster

Tårnet i Selje kloster: dette har vært stående hele tiden, og på den måten er det den høyeste middelalderruinen vi har i Norge.

Tårnet i Selje kloster: dette har vært stående hele tiden, og på den måten er det den høyeste middelalderruinen vi har i Norge.

På den lille, grønne øya Selja i Stad kommune, er ruinene etter Selje kloster fremdeles godt synlige. Her finnes og Mikaelshulen (Sunnivahelligdommen), og ruinene av Sunnivakirken. Det har vært mange perioder med arkeologiske undersøkinger og konservering på klosteranlegget. Turister kan komme over med klosterbåten, som tar 15 minutt fra Selje sentrum.

Legendene om seljemennene og sankt Sunniva

Etableringen av bispesete på Selja og senere byggingen av et benediktinerkloster blir sett i sammenheng med legendene om seljemennene og sankt Sunniva. De fins gjengitt i tre versjoner fra middelalderen.

Den mest omfattende legenden er i ”Acta Sanctorum in Selio”. Den er skrevet på latin om lag år 1170. Den forteller at Sunniva var en kongsdatter fra Irland. En hedensk, brutal beiler ville true henne til ekteskap, men i stedet for å underkaste seg denne mannen ga hun seg frivillig hen til den ukjente skjebne ved å forlate Irland med sine folk i tre skip uten seil, ror eller årer. Etter en lang sjøreise kom reisefølge til en del av Norge som kalles Fjordane fylke. Da sjøen hadde lagt seg, landet den Sunniva og størsteparten av hennes følge på en øy som heter Selja; der ble de boende. Av frykt for hedningene slo de seg til i grotter og jordhuler. Resten av følget landet på en øy som heter Kinn; der bodde de på samme måte og skaffet seg mat til livets opphold ved å fiske.

Folk på fastlandet i Selje så med mistro på de nyankomne og anklaget dem for å stjele sauene deres som beitet på øya. Håkon jarl (jarl 970 – 995) dro til øya i lag med sine folk for å drepe dem i den tro at det var hærmenn.

Da de var kommet fram hadde fjellet styrtet ned, og knuste dem. Da noen handelsmenn senere seilte forbi så de en strålende søyle av klart lys – det nådde helt opp til himmelen. Det uvanlige synet gjorde dem både forundret og nysgjerrige. Da de nærmet seg søylen, fant de et menneskehode som utstrålte lys og hadde en herlig duft.

Ifølge Olav Tryggvasons saga dro kong Olav Tryggvason til Selja i lag med sin biskop og et stort følge. Der fant han levningene etter Seljemennene. Et legeme som de antok var etter Sunniva, ble funnet helt og uskadd. Kongen lot bygge en kirke på stedet, og knoklene ble skrinlagt. Det er ingen spor etter en slik kirke. Det tyder på at fortellingen er oppdiktet. Legenden som inkluderer Sunniva er trolig laget omkring 1100-1140 ut fra ønsket om å ha en spesifikk person som helgen.

Seljumannamesse feires i dag 8. juli. Legendene er oppdiktet. Like fullt er det noen som velger å tro at den har en kjerne av sannhet i seg. "Tusenårsjubileet" ble feiret 7. juli 1996.

Klosteret blir bygget

Noen sikker datering for når klosteret ble bygd er ikke mulig å legge frem. Det fins i det hele tatt svært lite skriftlig materiale knyttet til klosteret. I gammel tid var et kloster ofte bygd av makthaverne. Det er derfor ting som tyder på at det var Olav Kyrre (konge 1067 – 1093) eller hans sønn Magnus Berrføtt. (1093 – 1103) som startet byggingen av klosteret. Det kan også ha vært Magnus-sønnene Sigurd Jorsalfare og Øystein. All den tid at bispesetet alt kom omlag 1068, er det naturlig å tenke seg at også biskopen var en av pådriverne til at klosteret ble bygd på Selja. De fleste antagelser går derfor ut på at klosteret ble påbegynt rundt år 1100. Dermed er Selje kloster et av de første klostrene her til lands om ikke det aller første. Mye tyder på at det var folk fra de britiske øyer som bygde klosteret og at det også var benediktinermunker (svartmunker) fra England som inntok klosteret. Det faktum at klosteret og kirken i tilknytning til klosteret ble viet til den relativt ukjente engelske helgenen Albanus støtter dette synspunkt.

På slutten av 1200-tallet ble det satt i gang en storstilt utviding av anlegget. Albanus-kirken ble forlenget. Framfor Sunniva-kirken ble det bygd en terrasse i stein som en saga beskriver slik: "Dette er det største mannverk av dette slaget som er bygd".

All gneis som er brukt som bygningsstein er påvist i nærområdet. Olivin derimot, som bl.a. er brukt i tårnet, er ifølge geokjemiske undersøkelser hentet fra Deknepollen, noen timers seilas sør for Selja. Etter at klosteret ble nedlagt, ble det plyndret for alt av verdigjenstander, også stein. Den danske astronomen Tycho Brahe (1546 -1601) fikk Nordfjord i len av danskekongen Frederik 2. Foruten å ta inn skatt fra lenet, hentet han også ut stein fra klosteret. Steinene brukte han til å bygge observatoriet Stjerneborg og slottet Uranienborg på øya Hven i Øresund. I 1643 ble det sendt et skip fra Bergen til København med 518 "tilhugne klæberstene" fra Selje og Lyse kloster.

Klosteret i bruk

1200-tallet var også storhetstiden til klosteret. Ut ifra størrelsen antas det at det var 10–15 munker. I tillegg hadde like mange lekbrødre sitt arbeid der. De antas at det var håndverkere, stell av syke og dyrking av jorda. Foruten bønner og gudstjenester, var klosteret også et lærested som utdannet prester for tjeneste i kirken. Munkene på den tiden var dessuten sysselsatt med avskrift av bøker og oversettelser.

I 1305 brant store deler av klosteret ned. Vestfløyen som var bygd av tre, ble etter brannen bygd opp igjen i stein. Klosteret var ferdigbygd i første halvdel av 1300-tallet.

Svartedauden i 1349 innebar en knekk for klosteret. Inntektene fra klostergodset (landskyld) gikk kraftig ned etter Svartedauen. Nedgangstider førte til at klosteret ble nedlagt allerede før reformasjonen i 1537.

I 1424 ble en munk på Selja halshogd og en annen brent, uten at vi kjenner til hva de ble dømt for.

Det siste vi hører om klosteret før reformasjonen, er at det i 1522 mottok to sekker fint mel fra Bergen.

Etter reformasjonen

Selje kloster var en stor jordeier. Til sammen 175 gårder lå inn under klosteret, derav 2/3 av alle gårdene i Selje og Vågsøy. I 1545 ble alt klostergodset overdratt til St. Jørgens Hospital i Bergen. Hospitalet arbeidde for spedalske. Etter hvert som bøndene fikk innløst gårdene sine, brukte St. Jørgen en del av denne formuen til å bygge et sanatorium for tuberkuløse på Harastølen i Luster (tatt i bruk i 1902). Selje kloster er en av Opplysningsvesenets fonds kulturhistoriske eiendommer.

Filosofen Arild Haaland ga i 1993 en kirkeklokke (støpt hos Olsen-Nauen klokkestøperi i Tønsberg) til klosteret. Klokken henger i dag i kirketårnet.

Biskopene av Selja

Det var Olav Kyrre som opprettet de første faste bispesetene her til lands, der biskopene ble knyttet til et fast bosted: Oslo, Nidaros og Selja.Det er antatt at det var i 1068. Knut Helle mente at biskopene aldri har bodd på Selja. Argumentet for at biskopen bodde på Selja fram til 1170,er at fram til 1152 ble de i kildene kalt biskop av Selje.

Biskopene som skrev seg av Selja var:

Bjarnvard den saksiske ble vigslet i Roma. Det var i 1047. Etter vigslingen kom han i en lojalitetskonflikt mellom erkebiskopen i Hamburg Bremen og kongen. Han dro derfor til Island. Der ble han den sjette misjonsbiskopen på Island og Hungrvaka forteller: ”Han vigslet mangt det går gjetord om: kirker og klokker, broer og brønner, vad og vann, bjeller og andre nyttige ting. Og dette økte hans heder og den aktelse folk følte for ham.” Bjarnvard ble på Island i 20 år, så lenge Harald Hardråde styrte. Siden dro han tilbake til Norge og ble biskop på Selja. ”Sidan for han til Bjørgvin og der døde han, og alle er enige om at han hadde vært en bemerkelsesverdig mann”.

Magne nevnes i 1115. Morkinskinna forteller at han i 1128 irettesatte han kong Sigurd Jorsalfare. Kongen ville skille seg fra dronningen og gifte seg med en kvinne som het Cecilie. Kongen ble rasende, dro fra Bjørgvin i all hast og giftet seg i Stavanger. Denne fortellingen er svært tvilsom. Finnur Jónsson påpekte at teksten er et senere innskudd, og ikke finnes i en eldre variant av Morkenskinna.

Svein er nevnt i en islandsk bispeliste, men utelatt i en norsk. Det eneste vi vet om ham. Det er usikkert om opplysningen er rett.

Ottar Islending var biskop i Selja i 1130. Ifølge et svensk brev deltok han på et bispemøte i Lund i 1135. Norge hørte inn under Lund erkebispesete fra 1104.

Sigurd deltok ved en synode i Lund i 1139. Sigurd fikk oppleve at Norge fikk egen erkebispestol i 1152. Han må ha vært tilstede i Nidaros ved den anledning.

Etter at Sigurd var død, ble ikke kongebrødrene Inge Krokrygg og Øystein Haraldsson enige om hvem som skulle bli biskop i Selja. Øystein valgte sin kapellan Pål til biskop. Inge jagde Pål bort og valgte i stedet Nikolas Petersson fra Sogn i stedet. Det er det eneste vi vet om ham.

Pål må da ha blitt gjeninnsatt i 1170, Han flytter skrinet med Sunnivas levninger fra Selja til Bergen og den nyoppførte domkirken der. Det er alminnelig oppfatning at biskopene opphørte å ha tilholdssted på Selja etter flyttingen av Sunniva-skrinet i 1170.

Siden 1930 har Den katolske kirke hatt Selja som titulærbispedømme med en egen titulærbiskop. Den nåværende titulærbiskopen til Selja er biskop Pero Sudar i Sarajevo (siden 1993) Hans forgjenger var biskop Eurico dos Santos Veloso fra Brasil.

Klosterets abbeder

Til tross for at klosterets virksomhet strakk seg over 400 år, kjenner vi kun navnet på sju abbeder. Så lenge biskopene hadde tilhold på Selja, er det nærliggende å tro at de hadde det øverste åndelige ansvar for klosteret. Det blir også antatt at de første abbedene var engelske, men at nordmenn tok over etter hvert.

Sigurd Detmarsson er den første abbeden vi kjenner navnet på. I 1238 dro han til Island og ble biskop på Skálholt og var det frem til 1268. Vi kjenner ikke til hvor lenge han forut var abbed i Selje kloster.

Einar nevnes som abbed i 1305, året da klosteret brant. 15. mai samme år for han til Bergen for å bli abbed i Munkeliv kloster, noe som ble regnet som en forfremmelse.[trenger referanse]

Heming var abbed i årene 1305 – 1326, utpekt av biskop Arne.[trenger referanse] Heming ble innsatt ved en seremoni i Bergen domkirke 20. februar 1306.[trenger referanse] I 1326 ble han valgt til ny abbed i Munkeliv.[trenger referanse] Heming var ifølge biskop Audfinn en ”forsiktig, kyndig og rettskaffen mann både i åndelige og verdslige saker.”[trenger referanse]

Erling fulgte etter Heming som abbed fra 1326.[trenger referanse] Han hadde tidligere vært munk i Munkeliv.[trenger referanse]

Jon Eindridsson var abbed i 1338, trolig fra Munkeliv.[trenger referanse] Munken Erlend Josteinsson hadde det året sendt en klage til biskop Håkon i Bergen om dårlig styring av klosteret. Både Erlend, Jon og presten i Selje, Aslak, måtte møte i bispegården og forklare seg.[trenger referanse] Vi kjenner ikke til utfallet av møtet, men Jon blir året etter utnevnt til biskop på Skålholt.[trenger referanse] Han fikk virke der kun i kort tid ettersom han døde 16. mars 1341.[trenger referanse]

Orm ble vigslet til abbed for Selje kloster 11. november 1339.[trenger referanse] Ettersom munkene ikke greide å velge abbed på rette måten (ved å følge de kanoniske reglene) ble han valgt av biskop Håkon.[trenger referanse] Munkene Erlend Josteinsson og Arnbjørn var utsendinger fra Selja ved vigslingen.[trenger referanse]

Håkon er den siste abbed i Selje kloster vi kjenner navnet på. Han nevnes i 1451.[trenger referanse] Den siste abbeden i Selje kloster ble trolig drevet ut av biskop Finnboge Niklasson mellom 1461 og 1474.

Kirkene

Det kan uten videre slås fast at det fins levninger etter fire kirker på Selja selv om Odd Munk skriver (1190) i Soga om Olav Tryggvason: ”På Selja er det fem kirker. Det er fylkeskirken og Kristkirken og Mariakirken og Mikaelskirken, Albanuskirken og Sunnivakirken”.[trenger referanse] Han skriver altså at det er fem kirker, men så navngir han seks. Forklaringen er sannsynligvis at Albanuskirken blir omtalt med flere navn, også Kristkirken og Mariakirken.[trenger referanse]

Mikaelskirken

Det er liten tvil om at Mikaelskirken er den eldste av kirkene på Selja.[trenger referanse] Det er en hulekirke med et alter innerst og en mur på sørveggen. Hulen ligger 40–50 m høyere (59 moh.) enn selve klosterområdet. Det fins mange eksempler på at hulekirker er viet til erkeengelen Mikael.[trenger referanse] I Norge fins det enda en (Norsjø i Telemark) og flere på kontinentet. Om Seljumennene og Sunniva er å anse som historiske personer, ville de ha vært i behov av en kirke. Da ville hulen være et naturlig valg.[trenger referanse] Mikaelsdyrkingen er et av de eldste tegn på kristen påvirkning her i landet.[trenger referanse] På veggene i kirken fins det rester etter maling.[trenger referanse] Tidligere er det også observert merker etter kroker til opphenging av lamper.[15]

Det overhengende fjellet i og foran hulen blir kalt helleren. Hulen blir også kalt Salen som er et svært gammelt navn for "bolig". Arkeologiske utgravinger foran helleren viser at det har vært bosetting der i perioden 200 – 570 e.Kr.

Sunnivakirken

Sunnivakirken ligger i ruiner oppe på helgenstedet utenfor helleren.

Flateyboken (fra 1389) nevner at Olav (Tryggvason) fikk reist en kirke foran helleren der Sunnivas legeme ble funnet. Dersom det er en historisk bakgrunn i opplysningene, kan det ha skjedde i år 996. Det er enighet om at kirken i så fall var bygd i tre.[trenger referanse]

Sunnivakirken i mur, kom sannsynligvis på slutten av 1000-tallet.[trenger referanse] Under restaureringsarbeider på 1930-tallet, ble det funnet et brannlag nord for Sunnivakirken, noe som kan tyde på at den første kirken brant ned. Den 14 meter lang og 6,5 meter bred.[trenger referanse] Den hadde ikke tårn.[trenger referanse]

Albanuskirken

Albanuskirken er i dag en ruinkirke, og dannet i sin tid nordfløyen i klosteret.

Det er ulike oppfatninger av om det var bispekirken eller klosterkirken. Noen har også foreslått at det kunne være en kombinasjon av de to funksjonene.Domkirker er alltid en viet til den hellige treenighet, mange også til Kristus. Når Odd Snoresson nevner at det var en Kristkirke på Selje, trenger det ikke være noen entydig referanse til en domkirke. Det framgår heller ikke av teksten til Odd Snorresson at Albanuskirken var en Kristkirke. Marit Nybø konkluderte med at Albanuskirken i hovedsak var bygd som en kirke for biskopen.

Marit Nybø konkluderte i sin doktoravhandling blant annet følgende om den opprinnelig kirken:

  • Byggherren har hatt den lille Kristkirken i Bergen som utgangspunkt.

  • Kirken ble muligens påbegynt på 1090-tallet. Ut fra en vurdering av kapitelene, ble kirken ferdig et stykke inn på 1100-tallet.

  • Den er utformet som en basilika.

  • Det er brukt håndverker fra England i den første tiden.

  • Det ble brukt håndverkere fra Bergen, som arbeidet ut fra tyske tradisjoner fra omkring 1120.

  • Den var treskipet, der arkader har båret midtskipsmurene.

  • Pilarene i arkadene var runde.

  • Skipet var 12,9 meter langt og ni meter bredt. Midtskipet var 4,4 meter bredt og sideskipene 1,4 meter brede.

  • Skipet var opphøyd over sideskipet og det var vinduer i denne delen.

  • Koret var 5,6 meter langt og 4,4 meter bredt. Koråpningen var tre meter.

Kirken ble ombygd omkring 1270. Kirken fikk tårnet som står der i dag.[trenger referanse] Tårnet er 14 m høyt. Nederst i taket i tårntrappa er det murt inn en stein med runer med innskriften: "Her er Tores hvilested".

Det er gjort funn som viser at både kirken og tårnet i sin tid var hvitkalket.[trenger referanse]

I Odense er det en kirke (hvilken?) fra samme tid som er viet både til Jomfru Maria og Albanus.[trenger refera nse] Odd Snorresson antyder også kan være tilfelle på Selja.[trenger referanse]

Sognekirken og fylkeskirken

Sognekirken var en trekirke fra 1100-tallet.[trenger referanse] Den lå på Bø på østsiden av øya. Tuftene er fortsatt synlige.[trenger referanse] Sognepresten bodde i middelalderen på Bø.[trenger referanse] Kirken ble revet i 1654 og oppført som sognekirke på fastlandet.[trenger referanse] Noen mener at den også var en fylkeskirke.

Selja som turist- og pilegrimsmål

I middelalderen hadde Norge tre store pilegrimsmål. Det var Sunniva på Selja, St. Olav i Nidaros og krusifikset i Røldal stavkirke. Blant disse var Selja det første. Selja var et knutepunkt langs kysten. Det lå halvveis mellom Bergen og Nidaros. og var et naturlig stoppested for reisende. Vikinger som skulle til Island, seilte først til Stad, derfra la de kursen rett vest og etter sju dagers seilas var de fremme. Selja hadde alt som trengtes for å være det perfekte pilegrimsmål: en martyr, opphøyd til helgen, en hellig hule og en kirke med skrinlagte relikvier. Dessuten en såkalt helbredende kilde, som er nevnt i en av bøkene i Flateyaboken.

Det er funnet fem pilegrimsmerker i klosteret, fra sør-Tyskland, Nederland og Italia. Merkene ble funnet samlet, i en grav på klosterets kirkegård. Merkene forteller oss at avdøde på sine pilegrimsferder hadde besøkt flere av Europas store pilegrimsmål.[trenger referanse] Seljumannamesse 8. juli er tatt med på primstaver alt tidlig på tusentallet.[trenger referanse] Messedagen er nevnt i alle landskapslovene fra midten av tusentallet.[trenger referanse] Seljumannamesse er tatt med i den kristenrett som det hevdes kong Olav Haraldsson fikk vedtatt på Moster i 1024, men som nok er en god del yngre.[trenger referanse]

Terrassene foran Sunnivakirken tror man ble bygd for å gi plass til alle pilegrimene på de store høytidsdagene.[trenger referanse] I vår tid er det flere som går pilegrim fra Bø ut til klosteret, mens andre går lengre med Selje kloster som mål.

Konger som turister på Selja

Olav Tryggvason har en sentral plass i Seljas historie. Han steg i land på øya i 996, fant levningene etter Seljumennene (sagaen sier ikke entydig at Olav fant levningene etter Sunniva) skrinla dem og ga påbud om bygging av en kirke. Denne kirken var nok ikke Mikaelskirken, men utvilsomt Sunnivakirken, all den tid Flateyebok spesielt nevner at Olav anla kirken "utenfor helleren". Det er Olav Tryggvason vi har å takke for at Selja ble et helgensted etter 996 og det viktigste religiøse senteret på Vestlandet. Året etter, i 997, samlet Olav bøndene fra fire fylker, Sogn, Fjordane, Sunnmøre og Romsdal til ting på Dragseidet på Stadlandet. Her ga han dem valget "enten skulle de ta imot kristendommen og la seg døpe eller så skulle de holde slag med han. Men da bøndene så at det ikke var råd for dem å sloss med kongen, ble det avgjort at alt folket skulle la seg kristne."[33] Historien er trolig uten en historisk kjerne.[trenger referanse]

Olav den hellige I 1015 vender Olav hjem til Norge for å gjøre krav på kronen. Ingen norsk konge fra middelalderen har fått en slik posisjon som ham. Han lander på Selja. Sagaen forteller: ”De kom fra havet inn til Stad og landet på en liten øy som heter Sæla. Da sa kongen at de hadde kommet til lands på en lykkedag. Han sa de var kommet ”på Sælo” (av sæla for lykke) Så gled kongen i leire med den ene foten og støttet seg med det andre benet på kne. Han sa: ”Nå falt jeg”. Rane (kongens fosterfar) svarte: ”Du falt ikke herre. Men du fikk fast fot i Norge”. Kongen lo og sa: ”Slik kan det gå om Gud vil”. Historien er trolig uten en historisk kjerne.[trenger referanse]

Sverre er den neste av Norges konger som besøkte Selja. Det skjedde i 1176. Året før han ble konge. Han hadde kommet over fra Færøyene og nå var han på vei nordover langs kysten på vei til Nidaros: ”Han stanset en tid på Selja for der hadde han kjenninger. En prest der fortalte ham nøyaktig det han ville vite; av dette skjønte Sverre hvilken stor motstander erkebiskopen hadde vært av hans brødre. Han mente han hadde lite håp om hjelp fra den kanten hvor brødrene hans var blitt brakt til fall. Og så dro han sørover igjen og ut av landet.”

Olav V steg i land på Selja 11. august 1968 for å overvære feiringen av 900-årsjubileet for opprettelsen av Selja bispedømme i 1068. Med på feiringen var Bjørgvinbispen og kirkeministeren samt 10 000 av bygdefolket. Kronprins Harald og forloveden Sonja Haraldsen var også med på feiringen.

Kilder

Hovedkilde: Wikipedia, Vestland fylkeskommune, Riksantikvaren

Referanser

  1. ^ a b c Acta Sanctorum in Selio

  2. ^ Nybø, 2000, side 198.

  3. ^ Flateyabok

  4. ^ Nybø, 2000, side 122.

  5. ^ Djupedal, 1996, side 89.

  6. ^ Djupedal, 1996, side 14.

  7. ^ Jo Rune Ugulen: Eigedomsretten til klosterruinane på Selja : rapport utarbeidd for Opplysningsvesenets fond (OVF), 2007

  8. ^ Knut Helle: Bergen bys historie, 1982, side 111.

  9. ^ Nybø, 2000, side 121.

  10. ^ Nybø, 2000, side 163 med referanse til Adam av Bremen.

  11. ^ a b Hungrvaka kap.3

  12. ^ Morkinskinna

  13. ^ Sørheim, Helge: Sentralsted, tettsted, knutepunkt, by. Avhandling for dr. philos grad, Universitetet i Bergen, 2010, side 300

  14. ^ Djupedal, 1996, side 69.

  15. ^ Djupedal, 196x, side 39.

  16. ^ Djupedal, 1996, side 27.

  17. ^ Enger, 1949, side 14.

  18. ^ Nybø, 2000, side 161ff og 194ff.

  19. ^ Nybø, 2000, side 166.

  20. ^ Nybø, 2000, side 196.

  21. ^ Nybø, 2000, side 192.

  22. ^ Nybø, 2000, side 173.

  23. ^ Nybø, 2000, side 148.

  24. ^ Nybø, 2000, side 192.

  25. ^ Nybø, 2000, side 204.

  26. ^ Nybø, 2000, side 204.

  27. ^ Nybø, 2000, side 149.

  28. ^ Nybø, 2000, side 150.

  29. ^ Nybø, 2000, side 151.

  30. ^ Nybø, 2000, side 159.

  31. ^ Nybø, 2000, side 150f.

  32. ^ Nybø, 2000, side 204.

  33. ^ Snorre: Sagaen om Olav Tryggvason

  34. ^ Heimskringla kap.29

  35. ^ fra Sverres saga

Litteratur

  • Djupedal, Reidar: Selja i tusen år. Selje 1966

  • Djupedal, Reidar: Klosteret på Selja. Selje 1967

  • Djupedal, Torkjell: Selja Kulturhistorisk handbok. Selja forlag 1996. ISBN 82-91722-00-5

  • Enger, Cato: Helligdommen på Selja Fortidsminner XXXI. Grøndahl & Søn 1949

  • Henriksen, Vera: Selja og Stad – legender, saga og historie. Sogn og Fjordane forlag 1992. ISBN 82-90576-19-6

  • Lange, Christian: De norske klostres historie i Middelalderen Christiania 1856. Digital utgave

  • Luthen, Eivind: Selja Sunnivakulten og pilegrimsmålet, Pilegrimsforlaget/Scriptoriet 1997. ISBN 82-91677-02-6

  • Nybø, Marit: Albanuskirken på Selja i et forskninghistorisk perspektiv i Sigrid Lien & Caroline Serck-Hanssen (red): Talende bilder. Bergen 2010. ISBN 978-82-304-0056-2

  • Rindal, Magnus (red): Selja: heilag stad i 1000 år. Universitetsforlaget 1997 ISBN 82-00-22513-5 Digital utgave

  • Undset, Sigrid: Den hellige Sunniva. Illustrasjoner av Gøsta af Geijerstam. Scriptoriet Selje, 2000. ISBN 82-91859-01-9

Eksterne lenker

Kystledhytta Jacobinebua i Drøbaksundet

I SKJÆRGÅRDSSPORENE TILJACOBINEJacobinebua og JacobinerutaJacobine Wilhelmsen rodde i all slags vær i over 40 år med alle de som trengte å komme seg over Drøbaksundet. Jacobineruta følger ikke bare i Jacobines fotspor, men tar også turgåerne gjennom et område rikt på krigsminner og fiskerihistorie. Nå kan du også bo midt i dette miljøet som er så rikt kystkultur og vakker natur.Video og bilde ovenfor: Live Henriette Der Oslofjorden er på sitt smaleste, før innseilingen til hovedstaden, finner vi Drøbaksundet. Kryssingen av sundet har en spesiell kulturhistorisk verdi, da den har vært en viktig forbindelse mellom øst og vest helt siden oldtiden. I dag er livet i en robåt bare idyllen, men for Jacobine Wilhelmsen må det ha vært et svare strev med å ro passasjerer over Drøbaksundet i over 40 år. Fotograf: https://livehenriette.com/.Jacobineruta er en av flere historiske vandreruter som ble lansert i Friluftslivets år 2015 og gjengir kryssingen av Oslofjorden som har foregått i uminnelige tider. Fergekvinnen Jacobine representerer ferdselen til vanns og til lands som foregikk i Drøbaksundet på 1800-tallet.HistorieJacobinestatuen i Drøbak laget av Egil Dahlin. Fotograf: Inger-Marie Gulliksen Creative Commons Attribution ShareAlike Non-Commercial Non-Derivative 3.0Jacobine Wilhelmsen var en velkjent skikkelse i Drøbak. Hun ble enke 38 år gammel, men rakk å få 8 barn innen hun måtte overta forsørgeransvaret alene. Da hun ble alene forsørget hun barna ved å ro sin sjekte i Drøbaksundet. Utallige ganger krysset hun Oslofjorden i all slags vær. Det sies at yngstedatteren var med og satt foran med en fjøslykt når hun rodde i mørket. Hun rodde oftest over til Færgestad på Hurumlandet, men også til øyene Håøya, Oscarsborg og Bergholmen. Den historiske vandreruten Jacobineruta følger ikke bare i Jacobines fotspor, men tar også turgåerne gjennom et område rikt på krigsminner og fiskerihistorie. Spor etter overfart og stier fra enda eldre tider finnes også flere steder i dette området, som blant annet Oldtidsveien Sandstien fra Færgestad til Dramstad mot Drammensfjorden.
Ut på tur på Bergholmen. Det er merket kyststi rundt øya. Fotograf: https://livehenriette.com/.Beskrivelsen av rutenRuta er en konstruert rute som tar for seg ulike områder forbundet av kryssingen av Oslofjorden. Det er fullt mulig å gjennomføre hele ruta som én tur, men den er delt opp i fire deler som er lett gjennomførbare og som tar for seg ulike deler av den spennende historien i området. De ulike delene av ruta viser fram byhistorie, forsvarshistorie, industrihistorie og fiskehistorie.View fullsizeRobåt inkludert i leien av hytta. Robåten ligger ved Befalsboligen. Fotograf: Live HenrietteKart - alle 4 etapperKlikk på linjene i kartet, så kommer info opp om hver etappe på Jacobineruta. God tur!Jacobineruta del 1: Drøbak byJacobineruta starter ved statuen av Jacobine som står ved den gamle fergekaia i Drøbak sentrum. Drøbak er en gammel kjøpstad og havneby med godt bevart trehusbebyggelse fra ulike tidsepoker. Fra den gamle fergekaia vandrer man forbi Tollboden og langs sjøen til Hamborgveien, hvor den vesle stua Jacobine bodde med sine åtte barn fortsatt finnes. Videre går turen på de trange veiene mellom gammel bebyggelse langs sjøen til Sjøtorget. Her ligger bl.a. signalbygget Biologen - en forskningsstasjon fra 1894. Det er også her badeparken begynner og gjennom denne går man forbi Drøbak kirke fra 1776 og dernest Badehusgata med badebyggene fra kurbadenes storhetstid på begynnelsen av 1900-tallet. I badeparken sees rester av strømbadet fra begynnelsen av 1900-tallet, bygningen som huset stedets varmtvannsbad. Da seilskutetiden var på hell satset Drøbak by aktivt på kurbad-turisme, og strømbadet bød på diverse helsebringende bad, som gjørmebad og romerbad.Etter enden av badeparken går man over Parrstranda og svinger man inn i bygatene igjen og ut mot Sundbrygga nord for sentrum. På neset nord for stranden ligger det imponerende anlegget Ringgården med terrassert parkanlegg ned mot sjøen. På oversiden av Parrstranda ser man flere av de stedstypiske 1700-tallshusene med "Rokokkosvai" på taket, blant annet fredete Skrivergården Solgry. Den spesielle Drøbak-arkitekturen skyldes den internasjonale påvirkningen Drøbak har hatt som havneby gjennom flere hundreår. Under strenge vintre var dette alltid en isfri havn og Drøbak fungerte da som vinterhavn for Oslo, med transport videre inn til hovedstaden på land.
5 Utvalgte kulturminner langs Jacobineruta gjennom Drøbak:1. Jacobinestatuen - Statue av Egil Dahlin på den gamle fergekaia i DrøbakMotiv fra Badehusgata, som ligger sentralt i Drøbak i Frogn kommune. Den går fra Carlsebakken til Storgata, og er tilstøtende til Hamborgveien. Gata har navn etter hus i området. Fotograf: Stig Rune Pedersen Creative Commons Attribution ShareAlike 3.02. Jacobinestuen - Her bodde fergekvinnen Jacobine med sine åtte barn3. Biologen - Marinbiologisk forskningsstasjon fra 18944. Skrivegården Solgry - Herskapshus fra 1700-tallet5.Drøbak kirke - RokokkokirkeBiologen - Marinbiologisk forskningsstasjon fra 1894Jacobineruta del 2: ForsvarshistorienFra Sundbrygga nord for Drøbak sentrum tar man ferga over til Oscarsborg på Søndre Kaholmen. Turen med ferga tar bare 10 minutter, men skal man følge i Jacobines fotspor og ro selv må man regne med en halv time til en time. Festningsmiljøet på Kaholmene har stor militærhistorisk og arkitektonisk verdi. Allerede på 1600-tallet begynte planene om å beskytte innseilinga til Oslo, men det var ikke før i 1853 at den store borgen stod ferdig. Festningen er særlig kjent for senkningen av Blücher under andre verdenskrig. Den militære aktiviteten er i dag nedlagt, og festningen drives nå som museum og forvaltes av Nasjonale Festningsverk. Den 9. april 2014 ble hele festningsverket fredet.Fra Oscarsborg tar man sjøveien videre til Bergholmen. Denne vesle holmen hadde en strategisk viktig plassering for å beskytte innseilingen. Når man kommer i land her kommer man inn i et bygningsmiljø med flere forsvarsbygninger som ble satt opp på slutten av 1800-tallet: båthus med verksted og smie, slipp, bedding og kai. På østsiden av øya finnes kystledshytta Jacobinebua, og litt lenger sør "Befalsboligen" som også er Kystledshytte og kan leies for overnatting..View fullsizeBergholmen skimtes så vidt i bakgrunn midt i bildet. Høyreiste Håøya til høyre.Fra havneområdet følges stien mot høyre på den gamle ferdselsveien. Til høyre har man en unik strand full av steinkoraller. Korallene skylles opp fra et 9000 år gammelt rev i Drøbaksundet. Følg stien videre sørover forbi Befalsboligen hyttene og videre sørover. Når man kommer til en lysning er det to skyttergraver som er gravd ut i de marine sedimentene. Her er det også rikt med steinkorallene. Turen fortsetter videre oppover mot et av de mest særegne kulturminnene langs ruta: en minesiktestasjon fra 1880-tallet. Minesiktestasjonen tilhørte Utenverkene på Bergholmen og består av et trehus i et utsprengt fjellrom samt et tårn-rom med tidligere sikteplattform. Rundt anlegget har det vært et nettinggjerde med tredobbel port. Fra minesiktestasjonen går turen nedover mot sjøkanten igjen – her går en ulendt og kronglete, men flott tur nordover i furu- og løvskog. Ofte sitter det titalls gråhegrer i tretoppene her. Helt i nord kommer man ut på en gammel grunnmur. Videre går stien på nordsiden av øya til et gammelt mine- og kabelmagasin ved den store steinkaia fra 1877. Mellom byggene går stien tilbake til utgangspunktet.Perfect escape! Nydelig stillhet. Fotograf: https://livehenriette.com/.Jacobineruta del 3: SprengstoffindustrienDenne delen av ruta er i utgangspunktet lagt opp som en båttur (robåt eller kajakk) med innlagt vandring. Man starter enten fra Sundbrygga i Drøbak eller fra Sætre i Hurum og tar seg over til Mellomøya. Mellomøya er en liten halvøy med Håøybukta på østsida og Tåjebukta på vestsida. Her finner man de fleste bygningene på Håøya, med gårdsbebyggelse fra slutten av 1700-tallet og bygninger etter sprengstoffindustrien på begynnelsen av 1900-tallet.Engene Dynamittfabrikk og Krutverk. Fotograf: Marthinius SkøienI 1915 kjøpte Haaøen Fabriker samt A/S Nitedals Krutverk, Norsk Svovelsyrefabrik og Nitroglycerinselskapet tomter på Mellomøya. I løpet av et halvår ble det bygget opp et helt industrisamfunn på æya. Over 80 bygninger og anlegg ble reist, inkludert en hel ”villaby” av boliger som skulle huse arbeidere og funksjonærer. Det ble fraktet gatepiker fra Christiania og kvinner fra landsfengslene hit for å arbeide, noe som gjør sosialhistorien på Håøya vel så interessant som den korte sprengstoffhistorien. På det meste bodde det over 200 mennesker her. Bakgrunnen for opprettelsen av industrianleggene var å fremstille sikrit, et sprengstoff til granatproduksjon, for den franske hær som kriget i Russland under første verdenskrig. Det ble produsert store mengder sikrit uten bestillinger og uten utsikter til nye bestillinger. En større leveranse gikk i luften i Arkhangelsk og til slutt satte den russiske revolusjonen stopper for flere ordre. Det betydde kroken på døra for produksjonen av sikrit på Håøya. Avdelingen gikk over til å produsere fenghetter, men en eksplosjon i laboratoriet satte også en stopper for fenghetteproduksjonen i 1918.Ved den store telt-gressletta på østsiden av øya finnes det tre bygg som ikke var en del av sprengstoffabrikken. Ett av disse er kystledhytta «Badstua» som faktisk var badstua til Vidkun Quisling og ble fraktet hit ut etter annen verdenskrig. «Gamlegården» og Eldhuset nede ved Kjøkkenbukta er datert tilbake til slutten av 1700-tallet, men trolig har Gamlegården grunnmur tilbake til 1400-tallet da Håøya ble brukt som klosterhage. Eldhuset var formodentlig bryggerhuset til gårdsbygningen. Gamlegården blir antakelig ferdig restaurert og lagt inn i kystleden våren 2016, mens Eldhuset allerede er åpen for overnatting.Helt til midten av 1800-tallet var Nordøya adskilt fra resten av Håøya ved Dragsundet. Som navnet forteller var det her så grunt at folk pleide å dra båtene sine over ved høyvann. Hvis man vandrer stien helt opp til Bjørnebukta i nord finner man også to rydningsrøyser. På 1970-tallet var det yrende liv på Nordøya med mange tusen mennesker som ferierte i telt, og butikk og hyppige fergeavganger til Oslo. Ser man godt etter finner man vannkraner stikkende opp av gresset både her og der.Oppdag øya Bergholmen. Fotograf; https://livehenriette.com/.Sørøya er den største delen av øya med naturreservat og varde på toppen. Her oppe sto varden, eller veten, som skulle varsle om fienden nærmet seg. Veter var ferdigoppsatte bål, under ufredstid ble vardene bemannet, og ved et eventuelt angrep ble bålene tent slik at meldinger kunne sendes over store distanser. Veten på Håøya var i bruk helt opp til krigen mot England i 1807-14. Av hensyn til naturreservatet går Jacobineruta ikke opp på Sørøya, men tilbake igjen til Tåjebukta. Fra Tåjebukta ser man over til Sætre, og det er bare å ta årene fatt. På vei til Sætre bør man ta turen rundt Gråøya, Killingholmen og Torvøya, for å ro man innaskjærs i vakre omgivelser.Fra Sætre følger man kyststien sørover til man kommer til Engene. Området er fortsatt aktivt industriområde. Her inne ligger den gamle dynamittfabrikken som er unik i sitt slag: det er det best bevarte anlegget av denne typen i verden, og Nitroglyserin Compagniets bedrift var den første dynamittfabrikken her i landet. Fabrikken ble reist i 1876. Det er her som på Håøya en historie om slit, arbeidsulykker og sosiale skillelinjer, men i motsetning til Håøya var det lokale familier som jobbet her på fabrikken.Artikkel fortsetter lenger ned på sidenJacobinebuaKystledhytta Jacobinebua ligger sørvendt på den lille øya Bergholmen med utsikt utover fjorden. Hytta, som i sin tid var et militært lager, er pusset opp 2015 og blitt et lyst og innbydende sted. Her kan man sitte på den oppbygde sitteplassen utenfor, eller om været er rusket, inne i hytta og se på sjøen gjennom store vinduer. Få også med deg resten av denne flotte øya! TransportDet er mulig å ta ferga som går mellom Drøbak og Oscarsborg. Kontakt fergen på forhånd på tlf 900 99 414 og gi beskjed om antall. Gi også beskjed til matros når du går ombord i Drøbak – du må også si ifra når du ønsker retur. Billetter kjøpes ombord på ferga. Avhengig av hvilken båt som benyttes anløper ferga brygga i bukta eller på nordenden av øya slik at en må følge merket sti over øya. Spør mannskap hvor retur-fergen vil anløpe. Ferga kan også gjøre ekstraordinære turer til Bergholmen, men dette må bestilles i god tid og forutsetter at ferga ikke har andre oppdrag. Kontakt fergeoperatøren direkte på telefon 900 99 414 for forespørsel om dette. Utstyr i hyttaKjøkken. Fullt utstyrt til 12 personer. Kopper, tallerkener, bestikk, kjeler og steikepanne. kaffetrakter, kjøleskap med fryser, Komfyr med stekeovn.Uteplass. Benker og bord på terrasse utenfor.Grill. Kullgrill rett utenfor hytta.Rengjøringsutstyr finnes i hytta.Dyner og puter finnes i hytta.Vann. Drikkevann i kran på brygga.Strøm. Det er strøm i hyttaOppvarming. Elektrisk på soverom. Vedovn i oppholdsrom.Toalett. Utedo midt på øya og ved Befalsboligen.RomløsningenHytta har en etasje. Inne i hytta er det langbord og store vinduer som slipper inn mye lys. Hytta har fire soverom, disse er isolert og har elektrisk oppvarming, oppholdsrommet er uisolert. Rett utenfor hytta er det bygget opp en sitteplass ut mot vannet. NB! Det ser ut som en brygge, men den er ikke egnet for fortøyning.SikkerhetBrannsikkerhet. Alle gjester har ansvar for å gjøre seg kjent med branninstruks, rømningsveier, brannslukningsutstyr og røykvarslere ved ankomst. Se også informasjon om brannsikkerhet i den enkelte hytte. Levende lys brukes med stor forsiktighet. Benytt kun utplasserte lysestaker til telys eller kubbelys.Bruk av båt skjer på eget ansvar, og enhver gjest er selv ansvarlig for at all bruk skjer under forsvarlige forhold. Det er påbudt med godkjent flytevest i båt, husk å ta med vester.Brannfare i naturen. Husk at det er stor brannfare i tørre perioder.Generelt. All ferdsel, bruk av hytta og dens utstyr skjer på eget ansvar og ifølge oppgitte retningslinjer.BadeDet er badestige rett ved sitteplassen utenfor hytta. Svaberg vest for hytta. Ønsker du sandstrand finner du det sør på øya.Vandre på KyststienDet er merket kyststi rundt på øya. Den tar deg forbi minesiktestasjonen, klatrer du på toppen ved selve stasjonen finner du stedet med best utsikt ut over fjorden.Dykke og FiskeBergholmen er et bra utgangspunkt for dykking og fisking. Du kan fiske fra land eller ro ut og prøve fiskelykken fra kystledbåten. Drøbaksundet er jo genrelt et bra område i Oslofjorden for fiske.Andre forholdBeitedyr på øya: Pga. at det går husdyr på øya er det svært viktig at forbudet mot hunder respekteres.Mye brukt friområde: Bergholmen er et sted som besøkes av mange, både båtfolk og andre kystledgjester, vis gjensidig hensyn.BOOKINGFoto ovenfor: Kystledhytta Jacobinebua. Fotograf: © Livehenriette.com5 Utvalgte kulturminner på Kaholmene og Bergholmen: Oscarsborg festningsverk - Hele Oscarsborg-anlegget er fredetLangebåt forlislokalitet - Her er det gjort interessante skipsfunnMinesiktstasjonen - Et unikt forsvarsanlegg fra 1880-talletMinemagasin og verksted - En del av Utenverkene på Bergholmen, i drift fra ca 1870 til 1989.Båthus og verksted - Et godt bevart militært havnemiljø fra tiden rundt forrige århundreskifte Jacobineruta del 4: FiskerihistorienDenne delen av turen omhandler historien om det rike fisket i Sandspollen. Turen kan gås fra Sætre eller Færgestad. Færgestad var stedet Jacobine la til når hun skysset folk over sundet fra Drøbak. Fra merkesteinen med påskriften "Drammen 3 ½ mile" tok mange fatt på Sandstien – en oldtidsvei tvers over Hurumlandet over til Dramstad ved Drammensfjorden. I Jacobineruta følges kyststien utover mot Nesset og videre til Kinnartangen for å ta del i fiskehistorien innover i Sandspollen. Dette er den største naturhavna i Oslofjorden og det ble drevet fiske her helt siden middelalderen. Etter at jetéen kom på 1870-tallet klaget fiskerne på at fisket ble dårligere. Jetéen er en steinmur som ble lagt ut mellom Hurumlandet og Oscarsborg slik at alle større fartøy ble tvunget til å seile inn mellom Kaholmene og Drøbak på østsiden av fjorden, hvor skipsleia var godt bevoktet av Oscarsborg. Muren er ca. 1 500 meter lang og opptil 25 meter høy. På en stille dag kan man se krusninger i en lang stripe utenfor Færgestad - dette er jetéen.Panoramaplass fra kystledhytta Jacobinebua. Fotograf; https://livehenriette.com/.Ser man på et kart når man vandrer innover i Sandspollen finner man navn som Lagtangen, Lagbukta, Skjærlaget. «Lag» er en alminnelig betegnelse på et sted der fiskeredskapen settes ut. Navnene i dette området hentyder på det aktive fiskeriet som foregikk i pollen. Det finnes historier om fangster på 5 tonn en kveld og 6 den neste. Det var i all hovedsak makrell som ble fisket. De fleste fiskerne her ute hadde nok sine egne båter, men det er ikke usannsynlig at Jacobine selv dro hit for å fiske eller kjøpe fisk for å mette familien.Friluftslivsparadis. Fotograf: https://livehenriette.com/.Det har vært flere fiskerhytter her, men kun kystledhytta Fiskerhytta er igjen. Denne ble satt opp av gårdbrukeren Halvor Robert på Slottet gård i 1915.Når man vandrer kyststien fra Sandspollen passerer man den gamle merkesteinen som ble satt opp for å vise hvem som satt på fiskerettighetene akkurat her:”1853. HER ER ET AF DE BEDSTE MAKRELFISKERIER I KR.FJORDEN. EIES OG DRIVES AF J. WERPEN. BEGYNDT AT FISKE I 1838 I SIN TID. TIENDE TIL UNDERRETNING. FISKER HAV ET VAAGENT ØIE. DO ME THAT FAVOUR. JOHAN C. WERPEN.”Området rundt Sandspollen er rikt på arkeologiske kulturminner. Ved Verpentjerna er det funnet flere boplasser fra eldre steinalder, og det er også gjort mange andre funn i området. Mer informasjon om funnene og utgravningene som er gjort her kan man finne ved å søke opp "Hurumprosjektet" i Kulturminnesøk (Riksantikvarens publikumsportal for kulturminnner).Herlige sommernetter. Lysene fra Drøbak i det fjerne. Foto: https://livehenriette.com/.Ved Djuplaget innerst i pollen følger man kyststien oppover i terrenget. Her vandrer man forbi Verpentjernet som ble benyttet i is-frakten, en blomstrende næring på 1800-tallet. Følg stien videre mot Kongsdelene og forbi kirken. Kongsdelene kirke var resultat av en lang innsamlingsaksjon ledet av en lokal fabrikkeier. Byggingen startet ifølge kildene i 1905, og kirken ble innviet samme år. Videre nordover kommer man til tettstedet Sætre med sine mange båtbrygger og vakre beliggenhet. Og her ender vandringen i Jacobines fotspor.5 Utvalgte kulturminner på Håøya og Sætre/Sandspollen i Hurum:Industrisamfunnet på Mellomøya: Messa - Bygningen huset gatejenter fra Christiania som ble sendt hit for å jobbe i sprengstoffindustrienGamlegården - Et godt bevart militært havnemiljø fra tiden rundt forrige århundreskifteFiskerhytta i Sandspollen - Denne hytta var sentral for makrellfisket i fjordenEngene Dynamittfabrikk - Fredet industrimiljøHurumprosjektet - Hurumprosjektet – arkeologiske funnMap data ©2020Terms of UseReport a map errorMapSatellite1 km KilderLokalhistoriewiki.no - Innholdet er tilgjengelig under CC-BY-SA der ikke annet er opplyst.Filmer og de fleste bilder: livehenriette.comYoutube / LiveHenriette og Instagram / LiveHenriette Verneplan for Oscarsborg Festning, april 2004, Forsvarsbygg, Nasjonale Festningsverk.Bruksplan for Bergholmen i Frogn kommune, Spor Arkitekter AS for Nasjonale Festningsverk, 2007Verneforeningen Gamle DrøbakForvaltningsplan Norder Håøya (Høringsutkast 2015), Oslofjordens Friluftsråd, Bymiljøetaten, Oslo kommune og Frogn kommuneKystledhyttene - Oslofjordens FriluftsrådWikipediaEksterne lenker og referanserFortellingen om Jacobine på Digitalt fortaltErna Holm Andersen, 92 år, forteller om senkingen av Blücher (video)Oslofjorden Friluftsråd Venneforeningen Gamle Drøbak Oscarsborg ForsvarsbyggTurbeskrivelse på UT - del 1Turbeskrivelse på UT - del 2Turbeskrivelse på UT - del 3Turbeskrivelse på UT - del 4Artikkelen Jacobineruta inngår i prosjektet «Historiske vandreruter». Målet med dette prosjektet er å øke kjennskapen til og bruken av gamle ferdselsruter med både kulturhistoriske og friluftslivsmessige kvaliteter. Den Norske Turistforening (DNT) og Riksantikvaren samarbeider om prosjektet.[8] Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via prosjektforsida og denne alfabetiske oversikten.