Besøk Kon-Tiki Museet og opplev de unike fartøyene Thor Heyerdahl
seilte på sine verdenskjente ekspedisjoner

Etter den verdensberømte og sensasjonelle Kon-Tiki ekspedisjonen i 1947, åpnet Kon-Tiki museet i Oslo. Alle ville se den primitive Kon-Tiki flåten bygget etter forhistoriske kunnskaper, og siden 1950 har nærmere 20 millioner mennesker besøkt museet. Her finner du informasjon om åpningstider, billettinformasjon og anledning til å kjøpe billetter på forhånd. Vi har også et pedagogisk opplegg for våre unge gjester.

Fargelagt foto fra dokumentarfilmen. Foto: Fra Nasjonalbibliotekets bildesamlin

Om Kon-Tiki Museet

Åpnet i 1949

Etter den verdensberømte og sensasjonelle Kon-Tiki ekspedisjonen i 1947, åpnet Kon-Tiki museet i Oslo. Alle ville se den primitive Kon-Tiki flåten bygget etter forhistoriske kunnskaper. Museet ble åpnet i en midlertidig bygning i 1949, og fikk sine nåværende lokaler i 1957. Siden 1949 har nærmere 20 millioner mennesker besøkt museet.

Kom til oss å ta del i Thor Heyerdahls berømte livsverk som preges av forskertrang, opponering mot de etablerte sannheter, miljøvern, arbeid for en fredeligere og mer bærekraftig verden, og en dyp respekt for urbefolkninger. Thor Heyerdahl var den standhaftige og fascinerende mannen som levde ut sine drømmer gjennom å utforske verden og leve vitenskapen.

Utstillingene

Utstillingene i museet følges av gode tekster på mange språk og viser Thor Heyerdahls virke fra hans første reise til Fatu Hiva, til seilasene med Kon-Tiki, Ra, Ra II og Tigris, samt ekspedisjonene til Galàpagos, Påskeøya (Rapa Nui) og Tùcume i Peru.

Besøkende kan i tillegg se modeller av haier og fisk i en undervannsutstilling under Kon-Tiki flåten, vandre i en 30 meter lang replika av en hule fra Påskeøya, se bøkene i Heyerdahls personlige bibliotek og en utstilling om personen Thor Heyerdahl.

Kon-Tiki Museet er åpent hver dag gjennom hele året!

Kon-Tiki filmen

Den Oscar-vinnende Kon-Tiki-filmen fra 1950 vises hver dag kl. 12 i kinoen i underetasjen.

Filmen dokumenterer Thor Heyerdahls verdensberømte ferd over Stillehavet på balsaflåten Kon-Tiki, og besetningen brukte kamera underveis. Den timelange dokumentaren viser autentiske klipp, supplert med Heyerdahl selv som forteller. Kon-Tiki var lenge den eneste norske filmen som hadde vunnet en Oscar-pris. Oscar statuetten kan også beskues i museet.

Museumsbutikken

Museumsbutikken er åpen hver dag hele året i museets åpningstider. I vår “shop in shop” tilbyr vi i et bredte utvalg av gaver og suvenirer, med hovedvekt på norske designere. Vi har også en liten bokhandel.

Butikken ligger uavhengig av selve museet, så alle er velkommen inn for å handle også uten billett til museet.

Tilrettelagt for barn

Kon-Tiki og Ra-utstillingene er spesielt tilrettelagt for barn, som kan følge historiene om krabben Johannes og apen Safi som var med på ekspedisjonene.

Nytt av året er museets aktivitetshjørne for barn. Dette er en tumleplass for de minste barna, hvor de kan skli ned fra flåten, og sjekke navigasjon. Barna kan også sitte i kahytten og leke at de er med på ferden. Du finner aktivitetshjørnet etter hulene i underetasjen, etter at du har passert den store og skumle hvalhaien.

Vi har rebus for alle barn med premie for innsatsen. For skoleklasser og barnehager har vi utarbeidet et eget pedagogisk opplegg og tilpasset omvisninger. Les mer om det pedagogiske opplegget her.

Kjøp billetter

Seilasen

«Kon-Tiki» er en flåte som ble bygget og seilt under ledelse av Thor Heyerdahl (1914–2002) i 1947 for å bekrefte hans teorier om folkevandring i Stillehavet. Seilasen gjorde Heyerdahl verdensberømt som eventyrer.

Ferden

Fargelagt foto fra dokumentarfilmen.

Foto: Fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.

Flåten utstilt på Kon-Tiki Museetutenfor Oslo.

Foto: 2009

Flåten ble bygget av balsatre. Det ble verken brukt spiker eller ståltråd for å sette den sammen, kun tau av hamp. Bambusrør, bananblader og noen få furuplanker utgjorde det øvrige byggematerialet.

Seilasen startet fra Peru, i Limas havneby Callao 28. april 1947, og endte på et korallrevved Raroia i Polynesia 7. august etter en seilas på nesten 8 000 km i løpet av 101 dager. Heyerdahl hadde nå bevist sin teori om at Polynesia kunne ha blitt befolket fra Sør-Amerikas vestkyst av folk som hadde tatt seg over Stillehavet på balsaflåter.

Heyerdahls bok om seilasen, Expedition Kon-Tiki ble utgitt i 1948, og oversatt til en rekke språk. Den kom ut på norsk samme år under navnet Kon-Tiki og ble en bestselger. I 1951 kom filmen Kon-Tiki, som vant en Oscar for beste dokumentar. Heyerdahl både regisserte og spilte i filmen.

Navnet Kon-Tiki

Flåten ble døpt «Kon-Tiki» etter inkafolkets solkonge og yppersteprest med samme navn. Ifølge sagnet levde Tiki og hans folk et fredelig liv ved Titicacasjøen i Peru, der de en dag ble overfalt og nesten utryddet av en nabostamme. Bare Kon-Tiki og hans nærmeste menn overlevde. De tok seg ned til havet, der de flyktet på en balsaflåte til Polynesia. Ifølge Thor Heyerdahl er sagnets Kon-Tiki stamfar til Polynesias befolkning.

Mannskap

Med unntak av den svenske sosiologen Bengt Danielsson var mannskapet ombord Thor Heyerdahls venner fra Little Norway under krigen. Foruten ekspedisjonslederen Heyerdahl var disse med:

Erik Hesselberg (1914–1972), som navigatør. Han var den eneste ombord som kunne navigere. Han spilte gitar, var en god maler og hadde tegnet den store Kon-Tiki-figuren på seilet.
Knut Haugland (1917–2009), radioekspert som hadde hatt en viktig rolle under tungtvannsaksjonen på Vemork under krigen.
Torstein Raaby (1918–1964), også radioekspert, hadde spilt en viktig rolle under krigen ved senkningen av det tyske slagskipet «Tirpitz».
Herman Watzinger (1916–1986), nestkommanderende, var student ved NTH og tok fri fra studiene, var ansvarlig for meteorologiske og hydrografiske målinger underveis.
Bengt Danielsson (1921–1997) ble hyret på i Peru som stuert, med ansvar for daglige matrasjoner. Han var den eneste av mannskapet som snakket spansk, og ble brukt som tolk.

Antropologi

Mens «Kon-Tiki»s seilas var et interessant eksperiment som demonstrerte Heyerdahls teori om de polynesiske flåters sjødyktighet, er hans befolkningsteori omstridt og betvilt av antropologer. Fysiske og kulturelle særtrekk gjør at denne gruppen fagfolk lenge har hevdet at Polynesia ble bosatt fra vest mot øst. Folkeforflytningen begynte i Asia, ikke Sør-Amerika. Sent på 1990-tallet har en ved DNA-tester funnet at polynesiere har mer fellestrekk med folk fra Sørøst-Asia enn med folk fra Sør-Amerika, noe som antas å bevise at deres forfedre mest sannsynlig kom fra Asia.

Det skal likevel bemerkes at Thor Heyerdahl aldri har villet bevise at «dagens» polynesiere nedstammer fra Sør-Amerika. I henhold til enkelte polynesiske legender var Polynesia opprinnelig befolket av to folkeslag, de såkalte lang-ørede og de kort-ørede. I en blodig krig ble hele den lang-ørede befolkning utryddet og de kort-ørede overtok eneherredømme over Polynesia. Heyerdahl hevdet at den utryddede befolkning var de som stammet fra Sør-Amerika, ikke dagens, de kort-ørede.