Holmenkollbakken – Et ikon for norsk skihistorie
Holmenkollbakken er en av Norges mest kjente turistattraksjoner og et viktig symbol på landets lange skitradisjoner. Med sin spektakulære utsikt over Oslo og Oslofjorden, verdens eldste skimuseum og spennende aktiviteter året rundt, er dette en destinasjon som passer for både sport- og kulturinteresserte.
Historie og betydning
Holmenkollen har vært et sentrum for skisport siden 1892, da det første hopprennet ble arrangert her.
Gjennom årene har bakken blitt ombygget flere ganger, og den nåværende moderne konstruksjonen ble ferdigstilt i 2010.
Holmenkollen har vært vertskap for flere store internasjonale konkurranser, inkludert Vinter-OL i 1952, VM i nordiske grener, og den årlige Holmenkollen Skifestival.
I dag er Holmenkollen en av verdens mest avanserte skihoppbakker med en futuristisk design bygget i stål og betong.
Historiske milepæler
Den første vinneren av hopprenn i Holmenkollbakken dro vinnerhoppet opp til hele 21,5 meter. Siden da har det vært en viss utvikling.
Etter det første rennet i 1892 er Holmenkollbakken blitt endret hele 18 ganger.
Allerede året etter det første rennet startet arbeidet med å utvikle og forbedre bakken i Holmenkollen. Unnarennet ble gravd ut for å få større lengder. I 1914 ble det første stillaset reist, kalt "Babels tårn". Dagen etter hopprennet i 1927 raste tårnet rett og slett sammen. Et 19 meter høyt nytt stillas ble bygget, og hoppet flyttet ni meter bakover. Lengste hopp i denne bakken var 48 meter.
OL i Oslo i 1952
Til de VI Olympiske vinterleker i 1952 i Oslo ble det bygget permanente tribuner og dommertårn.
Nå ble det bygget heis i hopptårnet, med fartstilløp og hopp i jernarmert betong. 120 000 tilskuere møtte opp til hopprenn i stor bakke under de olympiske lekene. Den publikumsrekorden står fremdeles. Den nye bakken ble prøvehoppet i mars 1951, og sommeren det året åpnet Holmenkollrestauranten i hoppet. Dette ble en populær attraksjon. Holmenkollanlegget ble et viktig samlingssted, også om sommeren.
Utbygginger
Til verdensmesterskapene i 1966 og 1982 var det igjen nye og store utbygginger. Etter dette var det bare mindre endringer. Inntil den store ombyggingen Oslo kommune gjorde til VM på ski i Oslo i 2011.
Holmenkollbakkens forgjengere
Det aller første kjente hopprennet i Kristiania, som Oslo het den gangen, ble arrangert på Iversløkken i 1866. Denne løkka lå nordvest for Gamle Aker Kirke, mot Sankthanshaugen.
Skihopperen kom reisende helt fra Telemark. De var kjent for sin flotte hoppstil, "trakk opp” både to og tre ganger i luften, og utstøtte indianerhyl. Det gjorde publikum elleville av begeistring. Arrangøren ”Centralforeningen for Udbredelse av Legemsøvelser og Vaabenbrug” satte opp regler for bedømmelse av skirenn. Snøforholdene var ofte dårlige, og rennet ble flyttet.
Skikongene av Husebybakken
Fra 1879 arrangerte Christiania Skiklubb hopprennet i Husebybakken, også kalt Kastellbakken. Dette var regnet som en stor bakke, like ved gården Huseby i Vestre Aker, like bak det som i dag er Radiumhosptialet. Over ti tusen møtte opp for å se rennet. Selveste Kong Oscar II med sitt følge så konkurransen fra en kongetribunen laget av snø.
For lite hopp og for lite snø
De første årene var det telemarkingene som dominerte konkurransen. Spesielt brødrene Torjus og Mikkel Hemmestveit tok mange premier og ble regnet som skikonger. Utover i 1880-årene var det mange som syntes at bakken hadde blitt for liten. I tillegg var det ofte lite snø. De ivrigste begynte å speide mot Holmenkollen.
Kombirenn i Holmenkollen
De første Holmenkollrennene var kombirenn: Det første rennet i 1892 i Holmenkollen besto av 18 kilometer langrenn lørdag 30. januar og hopprenn 31. januar. 12 000 tilskuere stilte på hopprennet. Hoppet var bygget opp av kvister og dekket med snø. Lengste hopp var 21.5 meter. I hoppbakken var fallprosenten på hele 73. Arne Ustvedt satte den første bakkerekorden. Kongepokalen gikk til Svein Sollid fra Morgedal i Telemark. Først i 1933 ble det innført spesialrenn i hopp.
1900-tallet
I 1901 ble 30 kilometer langrenn tatt med på programmet. Det ble erstattet av 50 kilometer langrenn året etter. Holmenkollrennet, hopp ble avlyst i 1898, 1954 og 1994. 50- kilometeren ble avlyst i 1905, 1909 og 1925.
Under krigen ble det ikke arrangert vanlige Holmenkollrenn. Fredrennet i 1946 samlet for første gang store folkemengder på over 100 000. På sletta skrev skiløpere H 7 (Haakon den 7.). Holmenkollrennet kunne igjen begynne på den tradisjonelle måten: Leve Kongen !
Nyere øvelser
Slalåm og utforrenn kom på programmet for første gang i 1947, storslalåm i 1951. Slalåmrennet ble arrangert i Rødkleiva, og storslalåm og utforrennet i Norefjell. Med slalåm kom også kvinner med i Holmenkollrennene for første gang. I 1954 fikk damene konkurrere i 10- kilometer langrenn. I 2001 var det første damerennet i hopp.
Opplevelser og aktiviteter i Holmenkollen
1. Nyt utsikten fra toppen av hopptårnet
Ta heisen til toppen av hopptårnet og opplev Oslo fra et fugleperspektiv. Herfra kan du se:
🏙 Oslo sentrum og havnen
🌊 Oslofjorden strekke seg ut i horisonten
🌲 Nordmarkas dype skoger og fjellområder
2. Besøk Holmenkollen Skimuseum
Ved foten av hoppbakken finner du Holmenkollen Skimuseum, som er verdens eldste skimuseum. Museet gir et innblikk i over 4000 år med skihistorie.
🛷 Høydepunkter i museet inkluderer:
De eldste bevarte skiene i verden.
Historien om norske polarhelter som Fridtjof Nansen og Roald Amundsen.
Utstillinger om moderne skisport og norsk skihistorie.
Interaktive opplevelser og utstillinger for barn og voksne.
3. Prøv skihoppsimulatoren
Drømmer du om å sveve utfor Holmenkollbakken? Da kan du teste skihoppsimulatoren, hvor du får kjenne på adrenalinet og spenningen ved å hoppe i en virtuell opplevelse.
4. Opplev Holmenkollen året rundt
Holmenkollen er ikke bare en vinterdestinasjon, men også et fantastisk sted for utendørsaktiviteter hele året.
🏔 Aktiviteter i området:
Vandring og sykling på sommeren i Nordmarka.
Langrennsløyper i verdensklasse om vinteren.
Holmenkollen Skifestival (mars) – En av verdens største årlige skikonkurranser.
5. Besøk Holmenkollen Kapell
Litt unna hoppbakken ligger Holmenkollen Kapell, en vakker stavkirkeinspirert kirke, perfekt for en liten pause i fredelige omgivelser.
Praktisk informasjon
📍 Adresse: Holmenkollen, Oslo
🕒 Åpningstider: Vanligvis 10:00 – 16:00 (kan variere etter sesong)
🎟 Billetter: Inngang til hopptårnet og skimuseet krever billett (gratis med Oslo Pass).
🚆 Slik kommer du deg dit:
T-bane linje 1 (Frognerseteren-linjen) fra Oslo S til Holmenkollen stasjon (ca. 30 minutter).
10 minutters spasertur fra stasjonen til hopptårnet.
Hvorfor besøke Holmenkollen?
Holmenkollen er mer enn bare en hoppbakke – det er et sted der sport, kultur og spektakulær natur møtes. Enten du vil lære om norsk skihistorie, prøve skihoppsimulatoren eller nyte utsikten fra toppen av bakken, er dette en opplevelse du ikke bør gå glipp av når du besøker Oslo.
🎿 Planlegg ditt besøk i dag og opplev magien i Holmenkollen! 🏔✨
Fakta
Holmenkollbakken
Åpnet 3. mars 2010
Starthuset ruver cirka 64 meter over bakken
1000 tonn stål er brukt i konstruksjonen
Bakkerekorden er på 144 meter, satt av Robert Johansson i 2019
Det har vært hopprenn i Holmenkollen hvert år mellom 1892 og 2008.
I 2008 ble den gamle bakken revet.
Første renn i ny bakke var i prøve-VM i 2010.
Bakken har vært bygget om 18 ganger, til VM i 1982, og sist til VM i 2011.
Kuriosa
Visste du at?
Tilløpet er 96,95 meter langt
Høyde på hoppet: 3,0 meter
Bredden på sporet/sporkassen: 2,77 meter.
I unnabakken er hillsize på 134 meter og K-punkt er 120 meter.
På det bratteste er vinkelen 35,7 grader (målt 105,6 m fra hoppet)
Vinkelen ved hillsize: 30,8 grader
Bredden på unnarennet: 25,2 meter
Høydeforskjellen fra hoppkant til K-punkt: 59,1 meter
Det er ca. 250 trappetrinn opp til toppen
Holmenkollbakken ligger ca. 425 meter over havet
Skimuseet - Skihistorie gjennom 5000 år
Skimuseet har en rekke faste utstillinger, og noen som skiftes ut med jevne mellomrom. Her er noen av høydepunktene.
Publisert 22.08.2023
Del:
Vi har gått på ski siden forhistorisk tid. Helleristningen Rødøymannen er 4000 år gammel. Den eldste skien i Skimuseet var lenge den fra Alvdal, datert til cirka 600 år etter Kristus. Den ble funnet i en myr i 1906, og er laget av furu. Skien er bevart i nesten hele sin opprinnelige lengde.
Drevja-skia
I forbindelse med gjenåpningen av museet i desember 2023, fikk Skimuseet en enda mye eldre ski til samlingen: Drevjaskien er ca 5200 år gammel.
Andre ski i utstillingen kommer fra hele landet: Fra Elvenes i Varanger (1225–280), Finsland i Vest-Agder (980–1165), Utrovatn i Oppland (780–975) og Åsnes i Hedmark (1165–1260). Øvrebø-skien fra Vest-Agder er er fra ca 1600.
Nytt museumsbygg: Det blir store endringer på Skimuseet som gjenåpner i desember 2023. Illustrasjon: Snøhetta
Det hvite sporet
Hvorfor ble ski en så viktig del av norsk identitet? I Skimuseets utstillinger kan du følge det hvite sporet inn i den eldste skihistorien. Se hvordan ski ble noe mer enn et praktisk transportmiddel, idrett og lek.
Å mestre disse plankene ble også et tegn på styrke. Ski ga nordmennene en militær fordel over svenskene på 16- og 1700-tallet. Ski ble brukt som transportmiddel og lek. Sakte skrev skiene seg inn i Norges historie og i ideen om hvem man var. I det førindustrielle samfunnet fikk ski, bindinger, sko og staver utforming etter landskap, tilgjengelig materiale og type aktivitet.
OL i Oslo: I 1952, slik hoppbakken så ut da.
Vinterglede – Skimuseets basisutstilling
Her kan du oppleve friluftsliv og Marka. På vår "Wall of Fame" har mange av våre store skiløpere gjennom tidene fått plass. Her finner du også modeller av Holmenkollbakken gjennom historien.
Polarutstillingene
Polarutstillingene viser noen av de viktigste ferdene til Fridtjof Nansen, Roald Amundsen og moderne polfarere, som Børge Ousland. Allerede før Skimuseet ble bygget i 1923, ga Nansen og Amundsen mye av utstyret fra sine ekspedisjoner til Skiforeningen. Denne tradisjonen har også dagens polarfarere fortsatt med. Derfor kan Skimuseet vise mange unike gjenstander brukt i Arktis og Antarktis. .
Nansen – på ski over Grønland
Utstillingen reflekterer Nansens nysgjerrighet og eksprimentelle tenkning.
På denne ekspedisjonen testet han ulikt utstyr. Ski, soveposer og støvler som den gangen ble regnet som ganske grensesprengende ble testet ut. Utstyret ble modeller for senere polarfarere. Skiene og sleden i utstilling er eksempler på dette. Førsteutgaven av Nansens ”bibel”, boken Paa ski over Grønland, kom ut i 1890. Den ble oversatt til mange språk. I boken etablerer Nansen skiløpingen som Norges nasjonale idrett. Nansen ble en ”misjonær” og en visjonær. Budskapet hans ble spredt over hele verden.
Nordpolferden 1893 – 1896
Denne ekspedisjonen er også kalt første Fram-ferd. Med båten Fram skulle Nansen og hans mannskap seile over polhavet, for å nå Nordpolen. Klærne i utstillingen brukte Nansen og Hjalmar Johansen under hele skiferden mot Nordpolen. De er fulle av svette, hvalrossblod. De brukte ski, sleder, hunder og kajakker for å gå mot polpunktet. Flere av gjenstandene og unionsflagget er vist i utstillingen.
Fridtjof Nansen jobbet for et selvstendig Norge, og brukte heller det rene norske flagget på denne ekspedisjonen.
Kappløpet til Sydpolen 1910 – 1912
Amundsens ferd mot Sydpolen var et kappløp mot en britisk ekspedisjon ledet av Robert Falcon Scott. Amundsen nådde polpunktet 14. desember 1911. Scott kom fram 18. januar 1912. ”Obersten” var lederhunden til Oscar Wisting, og var en av få hunder som kom tilbake til Norge. Alle britene omkom under ferden.
Scotts skilærer Trygve Gran og resten av redningsmannskapet fant tre av de fem frosset i hjel i teltet. De laget en isgrav og Trygve Gran plasserte sine egne ski formet som et kors på toppen. Deretter spente han på seg Scotts ski, tok dem med hjem til Norge og ga dem til Skimuseet, der du finner dem utstilt i dag.
Vær og føre, føre var
Vær og føre - føre var handler om vær og klima. Utstillingen gir deg en leken tilnærming til temaet. Alle er opptatt av været. Og ikke uten grunn. Hva skjer med været? Hvor blir det av de gode vintrene? Hvorfor er det så mye ekstremvær? Utstillingen er et samarbeid mellom Skimuseet og Meteorologisk institutt.
Dagens polfarere
Børge Ousland, med sine ekspedisjoner i Arktis og Antartisk, representerer dagens polarfarere. Dette er en ”levende” utstilling. Stadig må Ousland låne utstyr tilbake for å bruke dem på sine mange turer i polare strøk.
Medlemmer får halv pris på inngang til Skimuseet og Hopptårnet
Eventyrlandet Blåkollen
Utstillingen tar utgangspunkt i Gudny Ingebjørg Hagens litterære univers. Her møter barna blånissene og tåketrollene, og kan leke i trollenes huler. I aktivitetsutstillingen møter vi et nytt folkeslag og naturfenomen, tåketrollene i Holmenkollen. De lager den berømte Kollentåka på den store Skifesten i Kollen. Og ikke minst den berømte juletåka. Historien om tåkefolket i Blåkollen er skrevet spesielt for utstillingen.