Tre flintgjenstander, en dolk (ca 2200 f.Kr.), en tykknakket øks og en meisel (ca 2800 f.Kr.) er funn som forteller at Jomfruland har en historie som går over 4000 år tilbake i tiden. Kjemperøysa er det mest kjente minnesmerke fra Jomfrulands fortid.

Fritt på det høyeste punktet 500 m syd for Løkstad gård var den i sin tid synlig fra sjøen fra begge sider (åsrøys eller kystrøys). Gravhaugen ble dessverre ødelagt under siste krig da tyskerne bygde en bunkers i den, og ytterligere rasert da bunkersen ble revet.

Omrisset av røysa er tydelig, 20-30 cm høy og 20 meter i diameter.

En annen gravhaug av jord og stein med diameter ca 5 m ligger på "Ankerplassen". Den er tidsdatert til jernalderen. I samme området ligger en gammel tuft. Omkring år 1100 var det Dag Eilivsson som var eier av øya. Han var Magnus Barfots lendmann og grunnlegger av Gimsøy kloster. Nonner fra klosteret ble sendt til øya for å dyrke jorda, derav kanskje navnet. Ved reformasjonen i 1536 var Jomfruland et krongods, som var bygslet bort. De første eierne på øya var adelsmenn uten tilknytning til øya.