Naturtyper på land

Blomster og planter 🌸 Strandengene og naturbeitene

Det finnes over 150 truede eller sårbare arter i Jomfruland nasjonalpark. Mange av de finner vi på strandengene, eller i naturbeitene på Jomfruland og Stråholmen.

Unikt kulturlandskap

Måten vi bruker naturen på påvirker den. De som er fastboende eller har hytter på Jomfruland eller Stråholmen er omkranset av nasjonalparken og er vant til å leve i pakt med naturen.

De har brukt naturen og dyrket jorda her i mange år. På grunn av leira og sanden som finnes i jorda her og som stammer fra dannelsen av raet i istiden, så er det grønt og fruktbart midt på øyene i nasjonalparken.

Den type sandrik jord man finner her er en av grunnene til at folk bosatte seg her i utgangspunktet. Som gjødsel til jordene sine fant gårdeierne ut at de kunne bruke tang og tare som ble skylt opp på land. Og som gjerder rundt beitene sine brukte de rullestein. Dette i kombinasjon med rydding av beiteområder i skogen har gitt oss et av de mest unike kulturlandskapene vi har i Norge.

Noe av grunnen til at vi kan finne så mange ulike arter her er beitedyrene. De har forhindret at landskapet har grodd fullstendig igjen. Det hadde jo ikke vært det samme å besøke øya om alt hadde vært tettet igjen med buskas.

Alle vil til Jomfruland, kan det gå bra?

Det er jo først og fremst den vakre naturen som gjør at vi er tusenvis som besøker øya med blomsterenger, skyggefulle oaser, sandstrender og rullesteinstrender. For mange er det også fuglekikking som er det store formålet med å besøke Jomfruland.

Små avstander og lite bakker gjør området tilgjengelig for de fleste. På fine sommerdager kan det være mye folk, mens andre årstider kan du være så godt som alene. Favorittsyslene for besøkende til øya er typisk sommeraktiviteter som sykkelturer, fotturer, bading, fiske, og rett å slett for å utforske den unike naturen og nyte sansenes og stillhetens rike.

I årene fremover vil vi fortsatt fiske, kikke etter fugler, eller dykke etter skjell. Derfor er vi avhengige av å ta vare på naturmangfoldet i dette området, og det skal nasjonalparken hjelpe til med, men nasjonalparken er også avhengig av at vi som besøker øya respekterer ferdselsreglene og at vi tar hensyn til den sårbare naturen og fuglelivet. Se mer om dette nedenfor.

Det viktigste er naturen

I nasjonalparken er det rom for mange om vi tar hensyn til folk og natur rundt oss. Nasjonalparkene er det beste av norsk natur. Vernet bidrar til å ta godt vare på landskapet og mangfoldet av dyr og planter. Slik kan vi fortsette å samle gode turminner også i framtida.

Før du begir deg ut på tur i nasjonalparken, så husk på følgende:

• Allemannsretten. I utmark kan du gå hvor du vil og du kan slå opp telt eller hengekøye så lenge det er over 150 meter fra bebodd hus eller hytte. Det er likevel ikke tillatt med telt eller hengekøye nord for Øytangen gård og på Sandbakken lenger sør. I nasjonalparken kan du gå, sykle, padle eller bruke båt hvor du vil. Unntak er i områder der sjøfugl har egg og unger. Områdene er skiltet på stedet.

• Kulturminner er beskyttet mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner skal ikke flyttes eller fjernes.

• Søppel. Husk å rydde opp etter deg og ta med deg søppel hjem.

• Bålbrenning og bruk av grill rett på bakken er ikke tillatt. Unntak er i anlegg laget spesielt for det.

• Jakt og fiske. I nasjonalparken kan du jakte og fiske som i sjø- og utmarksområder ellers, etter gjeldende lovgivning. Det er tillatt å fiske og sanke skjell og skalldyr. Det er ikke tillatt med jakt på sjøfugl i en sone nord for Stråholmen og i enkelte andre områder.

• Hunden er velkommen med på tur. I nasjonalparken er det båndtvang hele året. Ta hensyn til vilt, beitedyr og mennesker året rundt.

• Framkomstmiddel med motor på land er ikke tillatt. Du kan kjøre motorbåt i hele nasjonalparken med unntak av i egne soner for sjøfugl fra 15. april til 15. juli.

• Bruk redningsvest ombord i småbåter.

Mangfoldig øynatur

Kulturlandskapet på Jomfruland og Stråholmen er blant de mest verdifulle i Norge. Rullesteinstranda har et belte av krattvegetasjon innerst som går over i høystammet grovskog, om våren med tette hvitveistepper. Eikeskog med hagemarkspreg går over i kulturmarker med åkrer og beiter i vest, hvor vi finner lange grunne strandsoner. Vekslingen i naturtyper gir området stort mangfold av arter med svært ulike krav til lys, næring og fuktighet.

Eikeskogen

Eikeskogen på Jomfruland er utrolig vakker. Deler av skogen er et ”villniss” med store og små edelløvtrær, mens andre deler er mer parkaktig beitehage. Det finnes også partier med rein hasselskog. Floraen er rik og fascinerende, særlig på våren når blåveisen og hvitveisen blomstrer. I hele området finnes mye syngende fugler om våren, og Eikeskogen er Norges sikreste lokalitet for syngende pirol de to første ukene av juni.

Opprinnelsen til eikeskogen på Jomfruland er ukjent, men den ble antakelig plantet på 1500 – 1600 tallet. Det har aldri vært en urskog, men et velskjøttet område hvor de private grunneierne stelte godt med de enkelte trær.

Verdifulle enger og strender på Øytangen

På Øytangen er det tørre enger, sanddyner og strender. Det er mange sjeldne arter i det spesielle miljøet. Her er det kystgaffel, sodaurt og mange arter av sommerfugler, biller, veps og møkkbiller.

Engene er også rike på sopp som er avhengig av beitende husdyr. Tidligere vokste det kammarimjelle og vårvikke i slåtteengene, men, er det ikke vårvikke vi ser på bildet nedenfor?

Området som er inngjerdet blir slått i et forsøk på å få gjenskape engen slik de oprinnelig var. Det er tydelig slitasje fra ferdsel til fots og på sykkel, spesielt etter tørre somre. Jomfruland nasjonalpark ønsker at du følger de oppmerkede stiene og ikke bruker sykkel.

Sjeldne arter på sandkysten

Her på Øytangen kan du gjerne gå turer, bade, fotografere, fiske og plukke bær. Men – vis hensyn til de sjeldne artene. På de tørre engene og de åpne sandområdene på Øytangen og Sandbakken holder mange sjeldne planter og insekter til. Tidligere var dette området og Lista de to viktigste områdene i landet for strandtorn.

Strandmurerbia og strandmaurløva (les lenger ned på siden) er også sterkt truet, og har reirene sine nede i sanden. Sauevokssopp er en av ti rødlista sopper som lever i disse naturbeitemarkene. Så vennligst ikke tråkk på plantene eller i de traktformede fangstgropene i åpen sand.

Snikmorder i paradis

Visste du at det er løver på Jomfruland? Riktignok ikke de store kattedyrene som bor i Afrika, men strandmaurløve!

Jomfruland har som en av ytterst få lokaliteter i landet en bestand av strandmaurløve (myrmeleon bore). Strandmaurløven er rødlistet som sterkt truet.

Strandmaurløven Myrmeleon bore tilhører orden “nettvinger” (Neuroptera). Strandmaurløven har en meget begrenset utbredelse i Norge langs kysten fra Telemark til Østfold.

En kamp på liv og død i strandparadis

Maurløven trives godt på Jomfrulands sandstrender. De lever i hovedsak av maur, men tar også andre insekter. Disse insektene går ikke rundt på stranda og sprader. Her er det snakk om lurejakt! Strandmauren ligger og lurer i bunn av små, kjegleformede sandgroper.

Måten de får tak i byttet er gansek spesiell. Larven graver en grop i sanden og gjemmer seg i en  gang nederst i denne gropen.

Veggene i gropen er såpass bratte at hvis et dyr (f.eks. en maur) sklir ned i gropen, har den problemer med å komme seg opp igjen. Maurløvelarven kan også kaste sand med hodet på byttedyret for å få denne til å miste fotfestet.

Når byttet kommer nær nok maurløvelarven, griper den byttet med de enorme kjevene og drar det ned under sanden.

Les eventuelt mer om Strandmaurløven ->>