Jomfruland fyrstasjon er et særpreget anlegg med to høye fyrtårn ved siden av hverandre, og med beliggenhet i det flate ra-landskapet på Jomfruland. De to fyrtårnene, et hvitkalket teglsteinstårn fra 1839 og et hvitmalt støpejernstårn fra 1938, representerer ingeniørkunst fra to forskjellige perioder og viser utviklingen i fyrarkitekturen.

Mursteinstårnet på Jomfruland fyr ble bygget i årene 1838-39 og tent første gang 1. oktober 1839.

Opprettelsen og plasseringen av fyret ble foreslått av Fyrkommisjonen av 1828 og 1835.Fyrstasjonen er plassert på den langsmale øyas høyeste punkt. Fyret fikk et 2. ordens linseapparat fra Frankrike og lyktehus fra Næs jernverk. I 1874 fikk Jomfruland fyr et av landets første luftdrevne tåkesignal, en tåketrompet. Luften kom fra to kompressorer drevet av to varmluftmaskiner eller «kalorikkmaskiner».

Trompeten ble i 1897 plassert i et tårn siden skogen omkring hadde vokst høyere. Nytt maskineri ble også montert. I 1930 ble det fremmet ønske om både nytt tåkesignal og tårn på Jomfruland. I 1939 ble det satt opp et 31 meter høyt støpejernstårn og stasjonen ble utrustet med diafonanlegg. Det gamle tårnet fikk stå, linseapparatet fra 1839 ble flyttet over. Lyktehuset ble fjernet og under krigen ble gamletårnet brukt av tyskerne som observasjonspost.

Tåkesignalet ble automatisert i 1971. I 1985 ble diafonen demontert og erstattet av en nautofon. En supertyfon ble montert i 1990, og var i bruk frem til 1995. Like ved fyrstasjonen ligger det lille tårntjernet, som inspirerte Teodor Kittilsen til bildet «Nøkken»