Upretensiøse Hvervenbukta

Under en lunsj forleden utbryter vertinnen følgende mens vi diskuterer Oslos beste badeplasser;

- På Huk trekker vi inn magen, mens på Hvervenbukta puster vi ut. Hvilken herlig ujålete utbasunering tenker jeg. En snert av sannhet er det vel og.

Et historisk sus av aristokrati

- På Huk er det altså så pretensiøst, alle skal bli sett og en valk her og der aksepteres nærmest ikke av strandgeriljaens skarpe øyner. Og det blir bare så helhvitt! På Hvervenbukta er det et mer inkluderende miljø, i hvert fall så føles det slik, hevder vertinnen.

Hvilken herlig frisk start på ettermiddagen dette ble i planlegging av neste dagers strandliv i hetebølgen som preger hovedstaden i disse dager. For ordens skyld, så får vi skynde oss med å legge til at vi ikke mener at man bør velge Hvervenbukta fremfor Huk. Vi synes begge badestrender er helt topp, og vi er heldig som har en hovedstad med så mange fine badeplasser.

Men Hvervenbukta er mer enn bare et hyggelig sted med et inkluderende miljø som ikke blir sjokkert av ulike kroppsfasonger og forskjellige hudfarger på badegjestene. Stedet er også preget av arkitektoniske perler med et anstrøk av aristokratisk sus fra 1700-tallet. Det var her fram til januar 1913 at herregården Stubljan tronet på en høyde over strandområdet.

God start på sommer 2020

Varme sommerdager har forhåpentligvis kommet for å bli. I år med Covid-19 situasjonen, betyr det så uendelig mye ha et godt rekreasjonssted i nærheten. Mange benytter nå sjansen til å slikke sol og teste badevannet på de mange strendene i distriktet. I Hvervenbukta har det vært yrende liv de siste dagene.

Alle 4 bilder ovenfor er fotografert av @oslodamen

Det er enkelt å reise til Hvervenbukta, enten det er med bil, sykkel eller kollektivtrafikk. Stranden har har det meste av det du kan forvente å finne på en god badestrand. Velg mellom svaberg, sandstrand, eller gress. Barnevennlig og ikke brådypt. Romslig med plass selv på dager det er folksomt her. 2 sandstrender, den i syd er normalt litt roligere. Det er gode toalettfasiliteter her som åpnet i 2015.

Den koselige kafèen Anne på landet (se mer nedenfor) tilbyr alt fra iskrem og bakst til gode lunsjretter. Fra Hvervenbukta kan du følge fine kyststier langs Bunnefjorden.

Bildet ovenfor: Fra omtrent her øverst på denne gressbakken sto godset Stubljan. Strandpaviljongen er en av få gjenstående bygninger fra herrregården. Fotograf © Eirik Dahl /Visit Oslofjorden

Et hyggelig gjensyn med et herlig miljø

Hvervenbukta ja. Hvem husker vel ikke tilbake 70-tallets sommerdager. Der vi ventet hele dagen på at far skulle komme hjem fra jobb, og når så skjedde, så var kursen mot Hvervenbukta det eneste som betydde sommerlykke i verden.

Fortsatt når jeg tenker tilbake på disse herlige ubekymrede barnesomre, så ser jeg først for meg buegangen ned til stranden på Hvervenbukta som tok deg i mot som en hellig portal mens man løp forventningsfull ned til solglitter og strandlek.

Det andre minnet fra Hvervenbukta er lukten av varm bilkupe og brennhete skaiseter som klistret seg til lårene når man satt seg ned i bilen etter endt dag på badestranden. Akkurat det kunne selvfølgelig hvert fra hvilken som helst parkeringsplass ved en badestrand på 70 og 80-tallet, men nå er det Hvervenbukta som presenteres.

Unntatt det siste nostalgiske minnet om lukt av brennhet bil og nesten forbrenningsskader på lår og rumpe, så var alt ved det samme på Hvervenbukta etter å tatt første visitten her på omtrent 40 år.

Minnene strømmet på ved gjensynet med stranden. Bygningen med tunnelgangen sto der fortsatt. Lukten av fjære og sjø den samme. Den helt spesielle strandpaviljongenbygningen står der fortsatt støtt over fjæresteinene. Den karakteristiske strandpaviljongen må jo være selve symbolet på Hvervenbukta. Aldri sett noe lignende bygg annet sted.

I mange år var det en liten restaurant her, lysegrønn malt innvendig med nydelig prismelampe i taket og fullt av mennesker sittende ved bord på utsiden.

Strandpavilijongen og den lille samling murbygninger som huser gallerier, keramikkverksted, kunstutstillinger og kunsthåndverkbutikk er det eneste som står igjen etter Ljansgodsets Stubljan herregård. Les mer om Stubljan lenger ned på denne side.

Anne på landet

- nydelig hjemmelaget mat i en slags "markastue" på sandstranden

Ett hvert badested i toppklasse som Hvervenbukta bør ha et godt spisested i umiddelbar nærhet, men det er jo ikke alltid tilfelle. Noen badesteder er utstyrt med en is-kiosk med begrenset utvalg, og andre steder igjen ingen servering av noe slag!

Da er det godt "Anne på landet" finnes på Hvervenbukta. Ja,vet det høres ut som sponset artikkel, men det er det ikke - bare en fin begeistring for opplevelsen vi får når vi besøker den røde, lille stuen i Hvervenbukta.

Utenfor det røde huset er det flott sitteområde hvor folk trives i det grønne miljøet rett ovenfor sandstranden. Det verneverdige huset som huser "Anne på landet" er lett synlig fra stranden.

Kafeen har åpent hele året og bra er det, fordi Hvervenbukta er ikke bare en badeplass - det er et flott tur- og rekreasjonsområde året rundt. Det er en godt tilrettelagt tursti som går i en sløyfe ut fra badestranden. Her sykles det, mange går sin søndagstur til fots her, og rullestolbrukere elsker denne kyststien.

Åpningstider kafeen i sommerhalvåret - alle dager fra kl 12 til 17.

Åpningstider kafeen i vinterhalvåret - tirsdag til søndag fra kl 12 -17.

Fasiliteter

Badeplassen har gjennomgått en betydelig oppgradering de siste årene, med spesiell vekt på universell utforming. I 2015 ble et flunkende nytt toalettbygg åpnet.

Det nye toalettbygget inneholder 5 toaletter, 1 handicaptoalett, 1 teknisk rom samt eget rom til livreddere med eget toalett. Toalettene er vegghengte klosetter. Det er trinnfri adkomst til samtlige toaletter, og et eget HC-toalett med oppfylt krav til svingradius. Handicaptoalettet holdes åpent vinterstid også.

Her er Hvervenbukta:

Transport og parkering

Parkeringsplass cirka fire minutter gange fra badeplassen.

Slik reiser du med kollektivtrafikk til Hvervenbukta

Fyll ut fra hvor du ønsker å reise fra, så ordner reiseplanleggeren resten:

Nyttige linker:

HISTORISKE HVERVENBUKTA

For de fleste er Hvervenbukta sol, sommer og badeliv. Tusenvis av mennesker finner hver sommer veien til Hvervenbuktas innbydende strender. Vender man blikket vekk fra sjøen kan man enda skimte av restene av herskapelig storhet. Få er klar over hvilken spennende historie som finnes her.

Illustrasjon ovenfor: Stubljan var hovedgården for Ljansbruket. Bygningen brant i 1913. Ljanskollen i bakgrunnen. I dag er området kalt Hvervenbukta og er mye brukt som badestrand og turmål. Xylografi av Hans Christian Olsen. Illustrasjon hentet fra boken Akers historieav Bull, Edvard og utgitt av Olaf Norli (no, 1918)

Stubljan Herregård

Litt av historien om Ljansgodsets hovedbygning

Godset på den praktfulle eiendommen på Hvervenbukta

En sen januarkveld i 1913 gikk unik Christiania-historie opp i flammer. Hovedbygningen på Ljansgodset brant ned til grunne og bare Strandpaviljongen og driftsbygningene unngikk flammene. En rekke kunstverk og møbler ble likevel reddet ut før bygningen kollapset.

Den prektige hovedbygningen innerst i Hvervenbukta ble kjøpt og ombygget til herregård av Peder Holter i 1765. Hovedbygningen lå høyt og fritt og bestod av en toetasjes bygning med to fløyer.

Det ble anlagt praktfulle parkanlegg med gressplen og frukttrær i snorrette rekker. På Herregården var det ofte et livlig og luksuriøst selskapsliv.

Når man ser den flotte Stubljan herregård på gamle bilder i dag, så er det enkelt å forestille seg hvordan det engang var her. Man ser for seg de frodige hagene med fine damer i lange kjoler og solparasoller, møblene i herregården i Louis XIV -stil, og sikkert mange lystige lag i rokokkosal hvor det ble danset og konversert.

Gjestene som kom båtveien ble hilset velkommen med søtvin og eksotisk te i strandpaviljongen, og de mest luksuriøse selskaper ble avholdt på eiendommen ute som inne.

De to bildene ovenfor: Porselensværelset på Stubljan. Fra "Hvitebjørn og Stubljan", Steffens, 1898. Fotograf ukjent. Kilde: Steffens, H.K.J.: Hvitebjørn og Stubljan. En norsk gaards og slekts historie, 1898.

Byens stormenn vanket her, og selveste kong Oscar og kronprins Gustav gjestet godset.

Festsalen i første etasje var en rokokkosal med bonedeeikegulv og vakre lysekroner. Veggene var hvite med listverk i gull, med innfelte veggmalerier av kjente norske malere fra 1800-tallet. Ljansgodset var i de siste 138 år eiet av Ingierfamilien.

19 gårder med over 5000 mål utmark hørte til Ljansgodset da Aker Kommune overtok i 1937. I dag er det kun de gjenværende bygningene i Hvervenbukta og rester av grunnmuren til Ljansgodset, som ligger på høyden rett over Strandpaviljongen, som minner oss om storhetstiden i Hvervenbukta.

Ljan var en gammel gård som nevnes første gang i 1308. Etter 1650 var den delt i tre bruk, Øvre Ljan, Nedre Ljan og Stubljan, men alle tre ble etter hvert kjøpt av eierne på Stubljan og utgjorde, sammen med gården Hvitebjørn i Oppegård, Ljansgodset. Stubljan fikk navn etter den endemorenen ("stubben") der hovedhuset lå.

Stor frukthage

Frukthagen på Stubljan var av betydelig størrelse, og det ble høstet tusenvis av kilo av både epler, plommer og pærer hvert år.

Eierne av Stubljan

Eieren Christopher Nilsson Stub (1547–1630) tok sitt navn etter gården. Arvingene hans solgte i 1647 til Rasmus Sørenssøn, hans datter Sidsel Rasmusdatter arvet gården. Hun giftet seg i 1694 med Peder Pederssøn Müller (1630–1714), og denne ble så neste eier frem til sin død i 1714, da sønnen Anthoni Müller (1678–1748) overtok.

I 1748 ble Stubljan kjøpt av justisråd Povl Vogt (1722–61) som var gift Karen Holter (1725–82). Som enke eide hun Stubljan 1761–65 med broren Peder Holter(1723–86) som forvalter. Denne broren kjøpte så gården i 1765 og fikk bygget den store hovedbygningen ved Hvervenbukta. Etter at Holter døde i 1786, overtok enken, madam Maren Juel(1749–1812). Hun giftet seg i 1791 med Ole Christopher Wessel(1744–94) og i 1796 med statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838).

De solgte gården i 1799 til Juels niese, Gjertrud Maren Juel og hennes mann, generalveimester Lars Ingier (1760–1828). Fra 1799 til 1937 var gården eid av Ingier (slekt), idet Gjertrud og sønnene Marius og Helle ble de neste eierne, fra 1850 som firmaet M. & H.Ingier. Fra 1884 var det eid av Frithjof Ingier (1849–1906). Hovedbygningen brant i 1913. Firmaet fortsatte som eier, fra 1933 med Johanne Ingier som største eier, hun eide forøvrigIngierstrand badlike ved. Etter hennes død i 1937 overtok Aker kommune, som i 1948 ble innlemmet i Oslo kommune og etterhvert er det bare grunnmuren som er igjen.

Ved den gamle Mosseveien står fremdeles de to portnerboligene, og i lysthuset ved Hvervenbukta var det for inntil noen år siden iskremkiosk som var permanent åpent sommerstid, men siden den gang har bygningen vekslet mellom å stå tom og låst, og i enkelte dager noen sesonger blitt benyttet som iskremkiosk eller kunstutstillingsslokale.

Kilder: Lokalhistoriewiki, Wikipedia, Oslo byleksikon, Oslo 2000, ISBN 82-573-0815-3, Aftenposten,
Steffens, H.K.J.: Hvitebjørn og Stubljan. En norsk gaards og slekts historie, 1898.