Oslos sjøbadhistorie 

- et dykk ned i badehistorien

Er du glad i å bade er du slett ikke alene. Oslofjorden byr på mange flotte muligheter for en frisk dukkert - året rundt. Ta med deg litt historie på vei ut i vannet.

Hvorfor og hvordan vi har badet har endret seg mye gjennom tidene. Grekerne bygde store badeanlegg allerede i antikken. Romerne var kanskje best i klassen og tilbød kombianlegg med både gym og massasje og gjerne et bibliotek ved siden av bassengene.

Middelalderens badstuhus

Her i landet har badstuene lang tradisjon. I middelalderen fant du badstuer i stort sett alle byer. Menn og kvinner tok gjerne badstubad sammen, muligens til stor ergrelse for kirken. Og etter reformasjonen tørket badstuskikken mer eller mindre inn.

– Det er riktig at skikken med badstuer etter hvert forsvant, men den skal ha holdt seg så lenge som til 1800-tallet enkelte steder, som Åseral og Setesdal, forteller historiker Dag Hundstad. Han har skrevet doktorgrad om kystkultur og etableringen av det moderne badelivet på Sørlandet.

Historikeren er ikke så sikkert på om endringene av bruken av badstuene hadde så mye med kirkens holdninger å gjøre:

– Etter at badstua ikke lenger hadde sin opprinnelige funksjon, beholdt den navnet, men ble da brukt til tørking, f.eks. av korn, malt og lin, forteller Hundstad.

Men ikke for alltid. Skikken med de brennheite ovnene og varme badstubenkene returnerte med finnene, når både skogfinner og kvener tok med seg badstutradisjonene tilbake til Norge.

Inspirert av engelske badeskikker

Nabolandet i vest har lange badetradisjoner og mange kjenner sikkert til badebyer som Bath, kjent for sine romerske bad. På 1700-tallet ble ansett som sunt med sjøbad i England. Sjøluft blåste rett og slett bort sykdom. Sjokkbading var spesielt gunstig, og engelskmennene trakk gjerne de badende ut i det kalde sjøvannet med egne badevogner. En liten slurk av sjøvannet skulle også gjøre godt.

Badeanleggene inntar Oslofjorden

Den store badefeberen i Bjørvika er ikke av ny dato. Snarere har den vart i 200 år. Et av de første badeanstaltene i Oslo ble satt opp i Pipervika i 1820-åra. Her kunne du fikse både skjegg og hår og spise godt og dyrt. Så dette var absolutt steder for de litt høyere lagene i samfunnet.

På slutten av 1800-tallet fant en ut at lys og sol hadde positiv effekt og spesielt unge kvinner begynte å sole seg. Det ble mer akseptert å vise kropp. Ta for eksempel maleriet Sol og Ungdom fra 1910. Her viser Jens Ferdinand Willumsen at både kropp, glede og strand går hånd i hånd. Vår egen Edvard Munchs malerier av badende menn viser det samme.

Badeflåter i Bjørvika

Den første badeflåten kom til Bjørvika i 1920. Flåten lå ute på fjorden og du entret den fra robåt for deretter å bade i en kum på flåten. Det kom etterhvert flere flytende badeanlegg - både for kvinner og menn og til og med for den gemene hop.

Kvinner og menn badet hver for seg. Damene gjerne i stripete badepyjamas og mennene i Adams drakt. Å bruke badetøy ble sett på som feminint. 

Fribad populært i mellomkrigstiden

I mellomkrigstiden ble det fart i badelivet slik vi kjenner det i dag: 

– Sjøbading som «fribading», altså der begge kjønn badet sammen, ble populært i mellomkrigstiden og tok virkelig av i 1930-årene forteller Dag Hundstad.

Badstu gir gymnastikk til blodårene

Norges Badeforbund mente at badstubadet var det aller viktigste badet, og ga i 1949 ut boken “Bad gir helse”. Ikke bare sørget badstu for renere personer og “således bedre luft i både boliger og arbeidsrom”. Badeforbundet fortalte også at “Den høye temperaturen åpner porene og setter i gang svetting som fjerner støv, smuss og annen urenhet fra huden. “ Og kanskje aller best: Badstu sørget for “for gymnastikk for blodkarene”, i følge skrivet.    

HØR NRKs podcast om badingens historie

Interessert i å lære mer om badingens historie?

Hør NRKs podcast om dukkertens idehistorie her.

Øverste bildet på denne side: Badeliv på Ingierstrand. 1933. Fotograf: Wilse, Anders Beer

KILDER: 

Sol, sommer, sjø: kystturisme, av Dag Hundstad på Norgeshistorie.no 

Bad gir helse, Norges Badeforbund 

Vår gamle bondekultur, Nasjonalbiblioteket sidene 126ff

Erik Conrad Ødemark: Det maritime Oslo, Vårt Oslo.