Det er ikke bare fjellsidene og toppene som byr på flotte naturopplevelser. Noen ganger kan de smale stiene langs fjordkanten være vel så fine! Som den vakre turløypen Den Kongelege Postveg. Stien ligger på østsiden av Nærøyfjorden og uten veiforbindelse til omverden.

En unik fottur langs Nærøyfjorden og en av de fineste måtene å komme nær fjorden på, er å gå Den Kongelege Postveg mellom Bleiklindi og Styvi. Ta fjordcruise fra Gudvangen, Bakka eller Flåm og gå av på den lille bryggen ved Bleiklindi. Der står det store lindetreet her som er opphavet til navnet Bleiklindi. Lindetreet her har en spesiell lysegrønn farge på bladene.

Gå herfra og langs fjorden til den gamle og fint bevarte gården Styvi.

Styvi er det eneste av fjordbygdene i Nærøyfjorden uten fastboende om vinteren, og er helt uten veiforbindelse. Turen går i lett terreng og er knappe seks kilometer lang.

Verdensarv

Den vakre Nærøyfjorden er en 17 kilometer lang del av Sognefjorden, og står på UNESCOs verdensarvliste. Underveis på turen er det lett å få nærmest følelsen av å tre inn i et maleri av Tidemann og Gude. En av hovedgrunnen til at fjorden står på UNESCOs verdensarvliste er nettopp det at den er så urørt. Den smale fjorden, omringet av høye, bratte fjell fremstår nærmest slik den gjorde for 50 eller 100 år siden.

Bildet ovenfor: Verdens vakreste rotur. Hos geitebonden på Bakka får man instruksjon i bruken av den vakre Sognebåten for en ro-tur og kanskje kombinere med overnatting og fottur langs land eller over fjellet. Kontakt Svein Tufte for leie av båt: +4790526324
svein@borgen-gard.no

Posten skal frem

Dagens stamvei mellom Oslo og Bergen går stort sett etter den samme ruten som de gamle postveiene gjorde. Men fra Lærdal følger de ikke lenger fjorden, men tar seg gjennom fjellet i mange og lange tunneler. En del av den gamle postveien som gikk langs Nærøyfjorden ligger framdeles urørt. Denne veien ble for det meste benyttet om vinteren når det lå is på Nærøyfjorden og det var vanskeleg å bruk båt til og fra Gudvangen.

Da håndteringen av post i Norge ble organisert i 1647, gikk frakt av post mellom Bergen og Oslo på Postvegen over Voss og Gudvangen, og med båt ut Nærøyfjorden til Lærdalsøyri, derfra videre over Filefjell mot Østlandet. Postvegen ble kalt for Kongevegen, og var hovedforbindelsen mellom Vestlandet og Østlandet helt til Bergensbanen ble åpnet i 1909.

Postvegen ble også Kongevegen og gikk fra Oppheim og Stalheim ned den stupbratte Stalheimskleiva til Gudvangen, og med båt til Lærdal - før dampskipa tok over ruta direkte Bergen-Lærdal frå 1838. Kongevegen ned Stalheimskleiva og ned til Gudvangen gjorde at den eldre ferdslevegen Raundalen-Flåm-Aurland ble mindre brukt enn tidligere.

Odnesfossen ved Nærøyfjorden

Grønne beiteenger og dundrende fosselyd kan oppleves på Oddnes. Ved Odnes kan vi beundre den korte, men vakre Odnesfossen. Anbefaler at man går av stien og går helt inn til fossen - herlig opplevelse. Odnes er slåttemark tilhørende gården Styvi. Om sommeren er det utrolig frodig og tett vegetasjon her, hvor du nærmest får følelsen av å være på et tropisk sted på kloden.

Bildet ovenfor: Klungrenes. Når du ankommer Klungrenes, så er det ca. 1 km igjen til Styvi gård.

De tre bildene ovenfor: Kulturlandskapet langs fjordkanten av Nærøyfjorden består gjerne av slåtteteiger, beitelandskap, stølsområder, gårdsbruk og kulturminner. Kulturlandskapet er skapt av aktiv landbruksvirksomhet gjennom hundrevis av år. Langs fjorden ligger flere veiløse grender og forteller om en tid da fjorden var den viktigste ferdselsåren.

Denne kulturhistorien og dette landskapet opplever du ved å gå den vakre stien på Nærøyfjordens østre side; Den Kongelege Postvegen.

Bildet ovenfor: Styvi. Bak tunet på Styvi kommer elva Styviselvi ned fra fjellet og danner et lite fossefall. De to fossene Styvefossen og Odnesfossen på Den Gamle Postvegen kan oppleves på nært hold.

Styvi

Bosetting fra vikingtiden

Stien ender på gården Styvi som er det eneste av fjordbygdene i Nærøyfjorden uten fastboende om vinteren, og er helt uten veiforbindelse. Fra Styvi kan du ta båt tilbake til Bakka, Gudvangen eller Flåm.

Styvi ligger helt for seg selv på østsiden av Nærøyfjorden i Aurland kommune i Vestland fylke. Styvi har gårdsnummer 58 i Aurland. Gården har trolig vært i drift før Svartedauden og husdyrhold har vært den viktigste driften. Det skal ha bodd folk her siden vikingtiden. I middelalderen var det tre bruk på Styvi, men etter Svartdauden (1349) har det aldri vært mer enn to bruk.

Turistbesøk i 1799

Den første turisten var en fransk kunstner som kom til Styvi allerede i 1799. Han gikk postvegen fra Gudvangen til Bakka, fikk skyss over fjorden og gikk videre fra Bleiklindi til Styvi. Først i 1993 ble gården åpnet som et gårdsmuseum med stort innhold av redskaper og innbo.

Landets minste postkontor

Ved fjorden på Styvi ligger det minste postkontoret i landet, også regnet som en av verdens minste. Et poststempel fra Styvi på postkortet må regnes som en filatelistisk godbit. Styvi har fremdeles eget postnummer, 5748 STYVI.

Museum

På Styvi ligger også Styvi gardsmuseum som viser forskjellige gamle redskapar og hvordan en gård ble drevet i eldre tid. Styvi har bare én fast innbygger, pensjonisten Botolv Hov (99). Det er han som har bygd opp og stelt i stand gårdsmuséet. Det har blitt laget fjernsynsprogram om Botolv Hov og Styvi i den populære fjernsynsserien Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

I sin tid var Styvi et lite senter i Nærøyfjorden. Her holdt jordmoren og omgangsskolelæreren til, og her var postbøndene innom på sin ferd mellom Bergen og Kristiania. Etter at Botolv slo seg ned på Styvi, har han bygd opp et imponerende gårdsmuseum, som ikke bare er en utstilling av gamle gjenstander, men som er sted der han holder gamle arbeidsmetoder og håndverkstradisjoner levende. Han har for eksempel satt i stand en repslagerbane der han spinner tau av bast som han har hentet fra egen lindeskog. Han syr også sko av hud og lager hornskjeer på gammelt vis. Du kan se den kjente isbåten med meier som ble brukt til posttransport når isen var uDu får se deg om i stuen på gården og i stabburet, og ellers få kjennskap til hvordan folk levde her for 100-150 år siden.

Kafé
De som legger til kai på Styvi en sommerdag, eller som kommer gående til gårds etter den halv mil lange og nyrestaurerte postveien langs stranden, kan bli vist rundt av Botolv, og de kan få servering av Kjellaug i kafeen de har innredet. I ferietiden kan det være ganske folksomt på Styvi

Isolert og uten veiforbindelse
Styvi har ikke veiforbindelse til omverden, men det går en sti fem og en halv kilometer innover fjorden til omtrent på høyde med Bakka. Stien ble bygget i 1660 og ble brukt som del av postrutenettet mellom Bergen og Oslo og var benyttet når det var is på fjorden innenfor Styvi. Posten kom fra Bergen via Voss, Stalheim og Gudvangen til Bakka etter veien, fra Bakka ble posten så ført over fjorden til der stien startar ved Bleiklindi på denne siden. Til dette hadde de en egen båt når det var utrygg is. Så gikk de med posten til Styvi der gårdbrukerne hadde tittelen postbønder og hadde til oppgave å ro posten til og fra Lærdaløyri. Postbøndene var fritatt for militærtjeneste fordi de var kongen sine tjenere.

Styvi var en del av postruten til dampbåtene kom og tok over i 1858.

Kuriosa Styvi gard i Aurland

• I 1989 gjorde Direktoratet for naturforvaltning vedtak om mellombels vern av garden Styvi ved Nærøyfjorden, og i 1991 vart området verna for godt.

• Eigarane Botolv og Kjellaug Hov satsa då på gardsturisme, og i 1993 kunne dei opne eit eige gardsmuseum i den nyoppussa løa. Garden tek også imot overnattingsgjestar.

• Sidan 1993 har det også vorte skipa til ein eigen «kongevegsmarsj» på den gamle postvegen innved fjorden frå Styvi gard. Vegen var postveg frå 1660 til kring 1860.

Opplevelser på Den Kongelege Postveg

Naturen og dyrelivet langs Nærøyfjorden

Den Kongelege Postvegen ligger i Nærøyfjorden landskapsvernområde. Det er først og fremst den urørte, dramatiske naturen formet av isbreer og med et verdifullt kulturlandskap som har førte i sin tid til vernevedtaket om Nærøyfjorden landskapsområde.

Nærøyfjorden er 17 km lang med vill og imponerende natur. Snødekte fjell opp i 1700 moh og en fjord som bare er 250 meter på det smaleste har trollbundet turister fa alle verdenshjørner. 25 fosser og elver stuper nedover fjellsidene. Urørt natur og spesielle kulturminner i et særegent kulturlandskap gjør Nærøyfjorden helt spesiell både med norske og internasjonale øyne. Området er og botanisk interessant. Det er over 100 fugle- og dyrearter i området, m.a. kongeørn og selarten steinkobbe.

Mange kjente og sjeldne sommerfuglarter

Ved Nærøyfjordens frodige løvskoger og åpne slåtteenger, er det funn av mange sjeldne sommerfuglarter, eksempelvis Mnemosynesommerfugl (Parnassius mnemosyne) og Båndbloddråpesvermer (Zygaena osterodensis) som her avbildet på blomst.

Av sommerfuglarter vi kan forvente å finne ved Den Kongelege Postvegen, er blant annet Oncocera semirubella, denne finnes på litt tørre enger og bakker der det vokser erteplanter, spesielt tiriltunge. I Norge finnes den fast kun i dette området. Måleren Abraxas sylvata finnes er en meget lokal og sjelden art som trives der det er løvskog. Mørk rutevinge (Melitaea diamina) finnes der det vokser vendelrot. Det er en art som har gått sterkt tilbake i hele Europa. Stor bloddråpesvermer (Zygaena lonicerae) lever i solrike og tørre skråninger på noen få lokaliteter langs fjorden. Av Veps er det eldre funn av biene Klokkesolbie (Dufourea dentiventris) og Kløvervepsebie (Nomada striata), som begge er oppført som nær truet.

Gjest i verdensarvnaturen

Området er et eldorado for deg som er glad i alt som lever i naturen. Du er hjertelig velkommen til å gå på oppdagelsesferd, men trå varsomt. Legg ikke igjen annet enn dine fotspor – og hjelp oss med å ivareta de unike eventyrene naturen byr på!

Kulturtreet

Innerst inne i Nærøyfjorden, et kort stykke fra sjøen rett over fjorden fra Bakka, står Bleiklindi. Et merkelig tre som i 1910 ble fredet ved kongelig resolusjon. Bleiklindi er et godt eksempel på et tre som man kan kalle kulturtre, tre som gjennom lang tid har fått en spesiell plass i turhjertet hos flere turfolk som har startet turen på Den Kongelege Postveg her fra idylliske Bleiklindi

Et tre kan være mer enn et fenomen i en liten botanisk forstand. Det kan ha et kulturhistorisk aspekt ved seg. Det kan ha blitt plantet av mennesker, blitt bearbeidet, fått et eget navn, som òg kan fungere som stedsnavn. Det kan ha gitt navn til lokalitet i nærheten, hatt funksjon som tuntre, som leiketre, blitt brukt til å sette oppslag på, fått historier knyttet til seg, blitt foreviget av malerkunstner (Slinde-birken), hatt funksjon i folketroen (Slinde-birken), ja, faktisk blitt fredet ved kongelig resolusjon.

Eit godt eksempel på et slikt kulturtre er Bleiklindi i Nærøyfjorden. Grunnen til at Bleiklindi har blitt et berømt kulturtre, er at bladverket er gult om våren og grønt om høsten, motsatt av det som er det vanlge for løvtre.

Attraksjoner og severdigheter - kulturlandskap og kulturminne

Området ved Nærøyfjorden har lange bosetningstradisjoner. Dette ser man igjen i kulturlandskapet med slåttemark, gamle bygninger og tufter. Dette er spor etter stor arbeidsinnsats for å livberge seg selv. Det har nok ikke vært lett i et fjordlandskap formet av veldige ismasser på vei mot havet. Bak tindene ligger høyfjellsviddene med spor etter reinsdyrjakt i flere tusen år. På Holmo ligger en fredet gravrøys fra bronsealderen som vitner om den tidligste bosettingen langs Nærøyfjorden. Husene langs fjorden er bygget av tre og stein, dvs. naturmaterialer fra området.

Mellom Styvi og Bleiklindi kan man oppleve følgende attraksjonar:

- Galden er et bratt og smalt parti, her ligg vegen på steinmurer som går ut i sjøen.

- På Klungrenes står en gammel høyløe. Her slo de, høstet løv fra bjørk, plukke hasselnøtter og hogg tønnebånd.

- Odnes var en del av slåttemarka på Styvi.

- På den andre siden av fjorden ser man Breiskreda. Det lyse fjellet (anorthositt) gjør at raset fra 1983 er tydelig. 

- På Holmo åpner landskapet seg. Her var slåttemark og vårstøl for Styvi. Her ligger også den store gravrøysa fra bronsealderen som vitner om den tidligste bosetting langs Nærøyfjorden.

- Det er fint å bade fra strendene på Homlo og Odnes.

- Bleiklindi er et lindetre som ble fredet som naturminne i 1933 fordi det spretter med gule blad på våren og feller grønne blad om høsten.

- De to fossene Styvefossen og Odnesfossen på Den Gamle Postvegen kan oppleves på nært hold.